Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

COP29: Gjør strømnettet smartere og mer effektivt

For å møte fremtidens behov for elektrisitet, må strømnettet bli smartere, mer fleksibelt og bærekraftig.

Forfattere
Gerd Kjølle
Sjefforsker
Publisert: 13. nov 2024 | Sist redigert: 26. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Fleksible kriterier for nettdrift, samt insentiver til lokal energiproduksjon og forbruk, vil bidra til å utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Samtidig krever elektrifiseringen av samfunnet et tett internasjonalt samarbeid, med deling av beste praksis og etablering av felles standarder.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

  • SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefalinger for et effektivt strømnett

  • Prioriter investeringer i FoU på smarte nett-teknologier. Det vil øke kapasiteten raskt, redusere kostnadene ved fysisk utbygging og føre til mindre naturinngrep.
  • Innfør fleksible kriterier for drift av nettet som tillater høyere kapasitetsutnyttelse uten å gå på bekostning av forsyningssikkerheten.
  • Legg til rette for at forbrukere, produsenter og lokale energisamfunn kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet.
  • Utvikle regelverk som legger til rette for investeringer i lokal energiproduksjon og fleksibilitet globalt, og sikre at tariffstrukturer reflekterer reelle kostnader og fordeler rettferdig.
  • Elektrifisering, nettutbygging og smartere nettdrift krever internasjonalt samarbeid. Sørg for felles standarder og deling av beste praksis på tvers av landegrenser.

Problem

Med økende elektrifisering, står både Europa og verden overfor betydelige utfordringer med å sikre en motstandsdyktig, fleksibel og bærekraftig strømforsyning. Strømnettet vil være ryddgraden i fremtidens energisystem og det vil kreve storstilte investeringer og modernisering for å klare å tilknytte store mengder fornybar- og distribuert kraftproduksjon samt nytt elektrisitetsforbruk i industri, transport og andre sektorer.

Ifølge DNV, vil behovet for nettkapasitet globalt øke med en faktor på 2,5 og det årlige investeringsbehovet vil mer enn dobles innen 2050. Økt variabel kraftproduksjon som vind og sol, skaper større behov for fleksibilitet slik at vi kan balansere produksjon og forbruk. Dagens strømnett har ofte ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere de store mengdene variabel fornybar energi, noe som fører til flaskehalser, økte priser og risiko for strømbrudd.

Samtidig er det nødvendig å sikre forsyningssikkerhet i en tid hvor klimaendringer øker sannsynligheten for naturkatastrofer, og det globale energisystemet blir mer komplekst med fornybare energikilder, digitalisering og nye aktører som fleksibilitetsleverandører og lokale energisamfunn. Forsinket nettutbygging kan bremse overgangen til lavutslippssamfunnet, og true oppnåelsen av klimamålene. Nettet er også utsatt for nye trusler som ekstremvær og cyberangrep, noe som forsterker behovet for omfattende forbedringer.

Løsning

For å løse disse utfordringene må vi først gjøre strømnettet smartere gjennom digitalisering og automatisering. Ved å ta i bruk sensorer, intelligente komponenter og avanserte kommunikasjons- og styringssystemer, kan vi optimalisere bruken av det eksisterende nettet og øke kapasiteten uten å måtte bygge ut mer fysisk infrastruktur enn nødvendig. Digitalisering vil også gjøre det enklere å overvåke og styre nettet i sanntid, slik at vi kan forebygge feil og håndtere overbelastninger mer effektivt.

For det andre må vi ta i bruk risikobasert nettdrift. Dagens konservative N-1-praksis som brukes av alle systemoperatører i Europa krever reserver for å håndtere feil i enkeltkomponenter. Dette bør suppleres med mer fleksible, risikobaserte kriterier som balanserer forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske kostnader. Med en slik endring vil det bli mulig å utnytte nettet tettere mot dets faktiske kapasitetsgrenser og redusere unødvendige kapasitetsbegrensninger.

Til slutt må vi fremme lokale løsninger som utnytter fleksibilitetsressurser. Fleksibel kraftproduksjon, lagring og forbruk, både hos enkeltbrukere og i lokale energisamfunn, kan bidra til å balansere systemet og redusere flaskehalser. Ved å legge til rette for lokal produksjon og forbruk, kan vi redusere behovet for store nettutbygginger og samtidig fremme lokal verdiskaping.

Ved å digitalisere strømnettet, ta i bruk nye teknologier og utnytte fleksibilitet er det mulig å øke nettkapasiteten i dagens nett med 20-25 prosent. Dette gjelder for Norge, men er også relevant for internasjonal utvikling og har minst like stort potensiale, både i Europa og globalt. Det skal investeres massivt i nytt nett de neste årene globalt, da blir det enda viktigere å øke nettkapasiteten i eksisterende nett.

SINTEFs hovedanbefaling til COP:

COP29: Økt forskningssamarbeid med det globale sør for bærekraftige energiløsninger

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin