COP29: En energieffektiv industri er avgjørende for avkarbonisering

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

•  SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefalinger for en energieffektiv industri

• Gjennomfør energikartlegging i industrien inkludert konkretisering av tiltak for forbedring.
• Beste praksis innen energieffektivisering må oppdateres, deles og implementeres.
• Regelverk og økonomiske insentiver bør støtte innføring av nye energieffektive innovasjoner som energieffektive råvarer og prosessering og utnyttelse av overskuddsvarme.
• Implementering av lavutslippsteknologier må sikres like konkurransevilkår.
• Stimuler til utvikling av nye teknologier innen energieffektivisering.
• Etabler langsiktige avkarboniseringsplaner i samarbeid med politikere, myndigheter, energiselskap og industrien.

Problem

Økt energieffektivitet er det første og viktigste tiltaket i enhver avkarboniseringsstrategi. En ubrukt kWh trenger ikke å produseres. Hvert år går store mengder energi tapt i industrielle prosesser. Industri står for store deler av energiforbruket, og energieffektiviserende tiltak vil derfor ha stor effekt. Industrielle aktører bør kartlegge sin energibruk slik at de kan sette inn de mest effektive tiltakene. Å redusere energibehovet til industrien og utvikle nye metoder for å gjenbruke energien som blir til overs er noe av det viktigste vi kan gjøre for at industrien skal kunne utnytte energiressursene enda mer effektivt og dermed også redusere klimaavtrykket, nasjonalt og internasjonalt.

En utfordring er at energieffektive teknologier ofte har høye utviklingskostnader. Derfor er det behov for økonomiske insentiver for å sikre at industrien prioriterer langsiktig energibesparelse foran kortsiktig gevinst. På COP28 ble to sentrale punkter knyttet til energieffektivisering fremhevet. For det første skal den årlige forbedringen i energieffektivitet dobles fra 2 til 4 prosent årlig frem til 2030. For det andre ble prinsippet om å ha energieffektivisering som første energikilde løftet frem, med mål om å integrere dette i kjernen av politikkutforming, planlegging og i vesentlige investeringsbeslutninger.

Den store og åpenbare fordelen med økt energieffektivitet i industrien er at den øker verdiskapningen ved å redusere den spesifikke energibruken, noe som forgrener seg til hele verdikjeden. Derfor har The US Department of Energy’s «Industrial Decarbonization Roadmap» satt industriell energieffektivitet som det første av fem-punkter i sin strategi for å avkarbonisere industrisektoren. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sier i sin Net Zero by 2050 rapport at det er essensielt å ha et “major worldwide push to increase energy efficiency” for å redusere energibehovet med 7 prosent innen 2030.

Regjeringens «Veikart for grønt industriløft», fastslår at Norge skal ha verdens reneste og mest energieffektive prosessindustri. Energi21 strategien peker på avkarbonisering av industrien, energisikkerhet og utvikling av nye grønne industrier som tre hovedutfordringer. Redusert energibehov gjennom å øke energieffektiviteten i industrielle prosesser svarer på alle de tre utfordringene.

Løsning

Det pågående forskningssenteret FME HighEff setter søkelys på disse avgjørende, utfordrende og viktige aspektene i kappløpet mot netto null. I juni 2024 publiserte SINTEF Energi sammen med partnere i EERA (European Energy Research Alliance) et White paper som viser en oversikt over gap in teknologiutviklingen, barrierer for realisering av teknologi og løsninger, FoU behov, samt et sett med anbefalinger for beslutningstagere i EU systemene – spesielt knyttet til energieffektivisering som løsninger for avkarbonisering av industrien.

Med bakgrunn i dette arbeidet, samt forskningen i FME HighEFF mener vi at forskning og utvikling innen energieffektivisering og sirkulærøkonom må styrkes i alle ledd, inkludert industrielle klynger, varmepumpeteknologier og varme-til-kraft prosesser.

Vi trenger også å utvikle avkarboniserte prosesser og komponenter som kan fange overskuddsvarme på høyest mulig temperaturnivå. Dette gjør at varme kan gjenbrukes i andre deler av produksjonen eller av andre aktører som ellers ville økt den totale energibruken. En viktig del av arbeidet er å sikre en god oversikt over all ressursbruk i industrien, som råstoff, energi og vann, samt å følge krav fra EU om å registrere denne typen data.

I Norge kom Energikommisjonen med en klar ambisjon om at energieffektivisering i Norge skal frigjøre energi tilsvarende 20 TWh per år fra 2030. Dette tilsvarer 6-7 prosent av det totale Norske primærenergiforbruket (315 TWh i 2022, inkl. olje og gass). Økt energieffektivisering vil styrke nasjonal og internasjonal energisikkerhet, redusere kostnader for energi og produkter, og hjelpe til med å utvikle robuste industrielle symbioser og sirkularitet i materialstrømmer.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.