Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

COP29: Bruk vannkraft for å integrere annen variabel energiproduksjon i strømnettet

For å møte framtidens energibehov må vannkraftverk oppgraderes for større effekt og fleksibilitet, samtidig som miljøhensyn og flomdemping ivaretas.

Forfattere
Atle Harby
Seniorforsker
Publisert: 17. nov 2024 | Sist redigert: 26. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Ved å utvikle pumpekraft og forbedre markedsmodeller kan vannkraft spille en nøkkelrolle i et fornybart energisystem. Dette vil også bidra til å balansere væravhengig produksjon fra sol- og vindkraft.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

  • SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefaling for vannkraftverk

  • Utvikle løsninger som gir økt effekt og mer fleksible vannkraftverk
  • Løsningene må ta økt hensyn til miljø, flomdemping, rekreasjon og friluftsliv.
  • Bygg om og utvid eksisterende vannkraft til pumpekraft for å bedre mulighetene for energilagring og fleksibilitet.
  • Øk innsatsen på:
    • Utvikling av tekniske løsninger.
    • Kartlegging av miljøvirkninger.
    • Gode markedsordninger og reguleringer.

Problem

Den globale energiomstillingen vi nå står ovenfor, fordrer at vi klarer å skaffe trygg, bærekraftig energi til en fornuftig kostnad. Skal vi nå målene i Parisavtalen er tiden knapp, og for å kutte utslipp og sette fart på omstillingen må vi prioritere fornybar energi.

Skal vi nå klimamålene samtidig som vi ivaretar forsyningssikkerhet til en akseptabel kostnad, må vi bruke teknologier som er tilgjengelig nå. Samtidig må vi forske og få frem nye løsninger som skal ta oss til et kostnadseffektivt, robust, klima- og naturvennlig energisystem innen 2050. Løsningene er mange: Vannkraft, vindkraft, solkraft, energieffektivisering, batterier, CO₂-fangst og lagring og nullutslippsdrivstoff som hydrogen og ammoniakk, samt sektorkobling til termisk energi, hydrogen og andre energibærere, industri og transport.

Dagens vannkraft er i stor grad designet for energisystemer som ikke er spesielt væravhengige samtidig som de har flere andre fleksible energikilder. I framtida vil mange energisystemer være svært væravhengige og mangle stor evne til energilagring eller fleksibilitet. Vannkraft kan bidra med dette, men det er behov for en betydelig ombygging, utvidelse og re-design som må gjøres uten at det går på bekostning av naturmiljø eller gir andre lokale virkninger.

Løsning

Vannkraft er i dag den klart største kilden til fornybar energi med større produksjon enn fra vind og sol til sammen, og er ifølge IEA forventet å dobles innen 2050. Likevel blir kanskje vannkraftens viktigste rolle i framtiden å sørge for integrering av variabel energiproduksjon fra vind og sol. Med en massiv overgang fra fossile kilder over til vind- og solkraft i strømnettet, vil det være et stort behov for balansering og lagring av energi av tidsskalaer som går fra sekunder til dager, uker og sesong. Dette må utvikles basert på analyser av kraftnettet, tilpassing av markedsmodeller og optimal produksjonsplanlegging.

Det er ingen andre fornybare teknologier enn vannkraft som er så fleksibel og regulerbar og samtidig har stor lagringskapasitet. Pumpekraft, som representerer godt over 90 prosent av all nett-tilknyttet energilagring er også essensielt for å lykkes med overgangen til fornybarsamfunnet. Det urealiserte vannkraftpotensialet i verden finnes i dag stort sett i Asia, Latin-Amerika og Afrika, men det er også et visst potensial igjen i Europa og Nord-Amerika.

I Europa og Nord-Amerika er det imidlertid en aldrende vannkraftpark som trenger fornyelse gjennom opprusting, utvidelse, ombygging og modernisering.  Disse tiltakene vil til sammen bidra til å gjøre vannkraften mer bærekraftig og øke den sosiale aksepten. Modernisering kan gi betydelig økt effektinstallasjon (økt kapasitet), mer fleksibel drift og bedre utnyttelse av energilagring. I tillegg må moderniseringen bidra til gode miljøtiltak som to-veis vandringsløsninger for fisk, slipp av miljøbaserte vannføringer og andre tiltak for å bedre forholdene for økosystem og andre tjenester som flomdemping, vannforsyning, navigasjon og rekreasjon.

SINTEFs hovedanbefaling til COP:

COP29: Økt forskningssamarbeid med det globale sør for bærekraftige energiløsninger

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin