Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Workshop i CINELDI WP4: Mikronett i fremtidens distribusjonsnett

Presentasjonene fra brukerpartnerne bidro til ivrig diskusjon blant deltagerne.

Forfattere
Bendik Nybakk Torsæter
Forskningsleder
Publisert: 29. jun 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Den 2. mai ble det arrangert workshop i CINELDI WP4: Mikronett. Formålet med workshopen var å diskutere bruken av mikronett i det fremtidige norske kraftsystemet, samt muligheter og utfordringer knyttet til en økt integrasjon av mikronett. Samlingen ble gjennomført på Radisson Blu Royal Garden Hotell, og det var nesten 30 deltagere fra 13 partnere som deltok på samlingen.

Status i CINELDI WP4 og taskene

Arbeidspakkeleder Olav Bjarte Fosso (NTNU) ønsket velkommen til workshopen og ga en introduksjon til samlingens målsetning. I tillegg ble faglig status i arbeidspakken (WP) kort presentert. Som en del av presentasjonen ble det fremhevet at det er et ønske om økt involvering fra partnerne i arbeidspakken, for å sikre høy relevans i videre arbeid i prosjektet.

Introduksjonen ble etterfulgt av en mer detaljert gjennomgang av faglig status i de fire taskene i arbeidspakken, presentert av tasklederne i Task 4.1-4.4, henholdsvis Bendik Nybakk Torsæter (SINTEF Energi), Jorun Irene Marvik (SINTEF Energi), Raymundo Torres-Olguin (SINTEF Energi) og Sture Holmstrøm (SINTEF Digital). I tillegg ble status i PhD-arbeidet tilknyttet arbeidspakken presentert av stipendiatene Kalpanie Mendis (Task 4.2) og Fredrik Göthner (Task 4.3).

Fredrik Göthner presenterer faglig status i sitt PhD-arbeid

I forkant av samlingen i WP4 ble det utarbeidet og distribuert et underlagsnotat, med tittelen Mikronett i Norge – Muligheter og utfordringer. Innholdet i notatet ble presentert av Bendik Nybakk Torsæter fra SINTEF Energi og Sture Holmstrøm fra SINTEF Digital, og viktige momenter fra underlagsnotatet ble deretter diskutert i plenum.

Presentasjoner fra brukerpartnerne

Etter lunsj stod faglige presentasjoner fra brukerpartnerne på agendaen, og partnerne ble oppfordret til å presentere hvorfor de mener mikronett blir viktig fremover, hvilke bruksområder de ser for seg for mikronett, samt hvilke mulige pilotprosjekter som kan være aktuelle i WP4.

Marianne Blikø fra NTE Nett presenterte deres tanker om mikronett. Hun la vekt på at målet hele tiden er å gi kunden et best mulig produkt til en lavest mulig kostnad, og at mikronett kan være én av flere løsninger som kan bidra til dette.

Marianne Blikø presenterer NTE Nett sine tanker om WP4 i CINELDI
Marianne Blikø presenterer NTE Nett sine tanker om WP4 i CINELDI

Henrik Landsverk fra Skagerak Nett presenterte blant annet demoprosjektet Skagerak EnergiLAB. Dette er et demoprosjekt som kan brukes til å demonstrere og verifisere utfordringer og muligheter knyttet til store solcelleanlegg, samt hvordan energilagring (i dette tilfellet batteri) kan brukes som verktøy. Skagerak EnergiLAB representerer det som kan kalles et virtuelt mikronett, dvs. et nettområde som aldri er fysisk frakoblet den eksterne nettforsyningen, men som periodevis kan ha null kraftutveksling med eksternt nett.

Henrik Landsverk (Skagerak Nett) presenterer demoprosjektet Skagerak EnergiLAB
Henrik Landsverk (Skagerak Nett) presenterer demoprosjektet Skagerak EnergiLAB

Kristian Finborud Hansen fra Haugaland Kraft Nett presenterte Utsira Microgrid, et øysamfunn med effektkrevende last og kapasitetsutfordringer mot fastlandet, men som har en stor andel lokal kraftproduksjon og annen moderne teknologi. Ønsket er å periodevis, ved behov, kunne drifte øysamfunnet isolert fra den eksterne strømforsyningen.

Kristian Finborud Hansen (Haugaland Kraft Nett) presenterer demoprosjektet Utsira Microgrid
Kristian Finborud Hansen (Haugaland Kraft Nett) presenterer demoprosjektet Utsira Microgrid

Presentasjonene fra brukerpartnerne bidro til ivrig diskusjon blant deltagerne, og mange interessante temaer i sammenheng med økt integrasjon av mikronett i det norske kraftsystemet ble diskutert.

Presentasjonene fra brukerpartnerne ga grunnlag for ivrig diskusjon blant deltagerne
Presentasjonene fra brukerpartnerne ga grunnlag for ivrig diskusjon blant deltagerne

Diskusjonen ble deretter tatt med videre inn i et gruppearbeid, hvor deltagerne ble delt inn i totalt fire grupper med representanter fra både bruker- og FoU-partnere. Formålet med gruppearbeidet var i hovedsak å diskutere innholdet i underlagsnotatet som ble distribuert i forkant av workshopen. Temaer som ble diskutert var blant annet:

  • Motivasjon for etablering av mikronett i Norge
  • Ulike typer mikronett
  • Aktuelle pilotprosjekter i WP4

De viktigste momentene fra diskusjonen i de fire gruppene ble til slutt presentert i plenum. Resultatene fra diskusjon og gruppearbeid denne dagen vil være et meget viktig bidrag i videre arbeid i CINELDI. Brukerpartnerne viser et høyt ambisjonsnivå og stor interesse, noe som muliggjør god aktivitet og spennende resultater i tiden som kommer.

 

 

 

 

 

 

[3]https://www.sintef.no/mikronett/

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin