Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

CINELDI-prisen delt ut til et «nytt vernkonsept» – et pilotprosjekt av Hafslund nett

Robert Seguin viser frem CINELDI-prisen
Forfattere
Tonje Skoglund Hermansen
Publisert: 13. nov 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (2)

CINELDI-prisen ble delt ut for første gang under CINELDI-dagene 23.- 24. oktober. I år var alle partnere, pilotprosjeter og enkeltpersoner som hadde utmerket seg på en god måte i CINELDI-sammenheng kandidater for CINELDI-prisen, og det kom inn flere nominasjoner.

Prisen gikk til pilotprosjektet «Nytt vernkonsept» – et konsept foreslått av Hafslund Nett og som testes i det nasjonale smartgrid-laboratoriet ved NTNU. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Hafslund Nett og forskere fra NTNU i arbeidspakke 2, task 2.5 (Smart distribution system control centres). Prisen ble mottat av Robert Seguin, på vegne av Hafslund Nett.

Robert Seguin mottar CINELDI-prisen på vegne av Hafslund Nett

Begrunnelse for CINELDI-Prisen

Hafslunds vernkonsept har vært spesielt rettet mot å bruke mulighetene i smartgridlaben samt å sparke i gang et glitrende pilotprosjekt. Dersom innovasjonen viser seg realiserbar i praksis, vil deler av distribusjonsnettet kunne drives som maskenett uten større vern-investeringer, som igjen vil medføre reduserte tap og bedre spenningskvalitet i nettet.

Raskere feillokalisering er også et resultat av konseptet, noe som gir reduserte KILE-kostnader. I tillegg bør Hafslund Nett sitt initiativ kunne inspirere andre brukerpartnere i CINELDI-partnerskapet til å være proaktive med hensyn til å foreslå use case og konsepter som det er interessant å forske på og teste i CINELDI.

Et samspill mellom forskningspartnere og brukerpartnere, som i pilotprosjektet «Nytt vernkonsept», er avgjørende for utvikling av morgendagens løsninger for det smarte kraftnettet.

Senterleder Gerd Kjølle og prisvinner Robert Seguin snakker om prisen og pilotprosjektet «Nytt vernkonsept»

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin