Hva skjuler det seg inni sirkusteltet på Tiller?

Forskningen i denne bloggen er en del av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, BIGCCS.

Kjemisk sirkulasjonsforbrenning, eller «Chemical Looping Combustion» (CLC) som er den mer vanlige betegnelsen, er en ny og lovende teknologi for fangst av CO2. Den har stort potensial både når det gjelder virkningsgrad og kostnader for fangst av CO2.

Teknologien hører inn under «oxyfuel» metodene, og oksygenet som trengs blir produsert ved at små metall partikler tar opp oksygen i en luftreaktor for så å gi ifra seg dette oksygenet til brenselet når de kommer over i brenselsreaktoren.

Sikre stabile forhold

De to største utfordringene med Chemical Looping Combustion teknologien er å utvikle et reaktor og kontrollsystem som sikrer stabile forhold, og å lage oksygenbærerpartikler som har god nok holdbarhet, oksygenkapasitet og reaksjonshastighet.

Nye oksygenbærerne av perovskite typen har blitt produsert i fase I og II av prosjektet. I fase III satser man på å produsere disse oksygenbærerne direkte ved å blande primære komponenter. Hvis dette lykkes vil det redusere antallet produksjonssteg, og ikke minst, kostnadene for produksjon av partiklene. De forskjellige oksygenbærerne som blir produsert har blitt testet på liten skala i en 3 kW CLC test rig. De mest lovende partiklene vil så bli testet i den 150 kW store CLC test rig’en som er bygget i Trondheim (se bildet). En så stor test rig vil gi mer realistiske tester både når det gjelder oksygenbærerne og selve prosessen.

I løpet av 2014 har den 150 kW store CLC rig’en blitt reist på test området på Tiller utenfor Trondheim, hvor den har blitt isolert og trykktestet. De første ikke-reagerende testene har blitt utført, både ved lave og høye temperaturer. De første reagerende testene er forventet i løpet av 2014.