Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hva skjuler det seg inni sirkusteltet på Tiller?

Kjemisk sirkulasjonsforbrenning, eller "Chemical Looping Combustion" (CLC) som er den mer vanlige betegnelsen, er en ny og lovende teknologi for fangst av CO2. Den har stort potensial både når det gjelder virkningsgrad og kostnader for fangst av CO2.

Forfattere
Øyvind Langørgen
Publisert: 9. des 2014 | Sist redigert: 14. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Forskningen i denne bloggen er en del av Forskningssenteret for miljøvennlig energi, BIGCCS.

Installering av CLC-riggen på Tiller.
Installering av CLC-riggen på Tiller. (Foto: Øyvind Langørgen)

Teknologien hører inn under «oxyfuel» metodene, og oksygenet som trengs blir produsert ved at små metall partikler tar opp oksygen i en luftreaktor for så å gi ifra seg dette oksygenet til brenselet når de kommer over i brenselsreaktoren.

Sikre stabile forhold

De to største utfordringene med Chemical Looping Combustion teknologien er å utvikle et reaktor og kontrollsystem som sikrer stabile forhold, og å lage oksygenbærerpartikler som har god nok holdbarhet, oksygenkapasitet og reaksjonshastighet.

CLC
Figur: Chemical Looping Combustion prinsipp.

Nye oksygenbærerne av perovskite typen har blitt produsert i fase I og II av prosjektet. I fase III satser man på å produsere disse oksygenbærerne direkte ved å blande primære komponenter. Hvis dette lykkes vil det redusere antallet produksjonssteg, og ikke minst, kostnadene for produksjon av partiklene. De forskjellige oksygenbærerne som blir produsert har blitt testet på liten skala i en 3 kW CLC test rig. De mest lovende partiklene vil så bli testet i den 150 kW store CLC test rig’en som er bygget i Trondheim (se bildet). En så stor test rig vil gi mer realistiske tester både når det gjelder oksygenbærerne og selve prosessen.

I løpet av 2014 har den 150 kW store CLC rig’en blitt reist på test området på Tiller utenfor Trondheim, hvor den har blitt isolert og trykktestet. De første ikke-reagerende testene har blitt utført, både ved lave og høye temperaturer. De første reagerende testene er forventet i løpet av 2014.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin