Betatt av vinden?

Johan Hustads blogg, tidligere publisert på Forskning.no

Vi må ta ut hele den industrielle verdiskapingen som ligger i utnyttelsen av havvind. Alt dette baserer seg på teknologi som vi i Norge har utviklet over lang tid, både innenfor maritim sektor og Olje & Gass.

Flytende vindmøller er hett tema i disse dager. Rett før jul fikk vi den positive overraskelsen med vedtak om åpning av område for vindmøller til havs, og at Enova skal være med på å finansiere dette. Det var et veldig bra utgangspunkt for den workshopen vi hadde planlagt i lang tid, sammen med Sintef og Statoil. Drøyt 20 personer fra våre tre institusjoner, samt Anne-Mette Hilmen fra OED, var samlet for å både diskutere og se på fremtidige muligheter innen havvind. Og de er det mange av! Jeg blir så inspirert at jeg må dele noen betraktninger i en blogg.

Vindforskning kan være pengemaskin

Vi har lagt bak oss 8 år med FME NOWITECH.

En gjennomgang av FME NOWITECH viser hva de har klart på åtte år. I tillegg til 1000 publikasjoner og presentasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og på konferanser, et betydelig antall programvare for beregninger av ulike typer, på både konstruksjon, reguleringer, vindfelt, bølgepåvirkninger osv., så er det utdannet 250 Master og 25 PhD’er hvor de fleste nå er ansatt i industrien.

Fem av de 40 innovasjonene har allerede tjent inn hele budsjettet til NOWITECH, som var på 35 millioner Euro.

Det er også gjort en estimering av uavhengig part av kommersiell verdi av 7 andre av 40 innovasjoner som er registrert i FME’en. Disse 7 innovasjonene har en total estimert verdi på 5 MILLIARDER Euro (Rapport fra Impello). Det kan man vel kalle Return On Investment.

Olje, gass og vind sammen?

Statoil har allerede hatt stor suksess med implementering av havvind fra Pilot til Park, så vi tror at mer kan gjøres. Når det gjelder havvind så er 15 områder identifisert som interessante i forbindelse med konsesjon for kraftproduksjon fra havvind i Norge, tilsvarende 18-44 TWh i årlig produksjon. Senere er 5 områder rangert som de beste.

Nå er det jo ikke slik at vi nødvendigvis trenger all denne strømmen på land i Norge -for vi har jo allerede mer enn nok – men vi kan tenke oss storskala offshore vind koblet til ulike olje- og gassfelt. Ren strøm vil da erstatte fossil kraft i driften av plattform/gassfelt, noe som gjør at vi kan få redusert CO2-utslippene fra gassturbiner på de aktuelle feltene med opp mot 50%, (akkurat det er mat for en annen blogg). Samtidig vil en slik utbygging kunne gi ny kunnskap og kompetanse som kan utnyttes i stort omfang internasjonalt gjennom oppbygging av avansert leverandørindustri og ny kunnskapsindustri som er basert på simuleringer, beregningsmodeller, for sikker optimal drift av vindturbiner og vindparker.

Også robotene inntar havrommet

Innen «Maintenance and Repair» (IMR) både på vannoverflaten og subsea kan vi kapitalisere på vår kompetanse innen maritime operasjoner og teknologi, kombinert med kybernetisk kompetanse. Jeg tenker på inspeksjoner, satellitter for vind- og vær observasjoner, overvåking av algeoppblomstring osv. Vi har allerede nye selskapsoppstarter innen droneteknologi på NTNU.

Størrelsen teller faktisk

Det er spesielt innen flytende konstruksjoner for offshore wind Statoil ser de store muligheten med tanke på kostnadsreduksjoner og standardisering. Spørsmålet nå er hvor store kan offshore flytende vindturbiner bli? Nå er de på 6 MW. Er de snart 8 MW? 10 MW? 15 MW? Noen drømmer om 20. Dette er essensielt fordi kostnadsreduksjonene ved oppskalering er enorme.

Skal vi klare oppskalering er det ikke bare teknologi som må forbedres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og digitalisering ved bruk av stordata og kunstig intelligens må utvikles og implementeres i fremtidige løsninger. Spesielt kombinasjonen mellom vind-dynamikk (aerodynamikk) og bølgedynamikk (marin hydrodynamikk) sin innflytelse på konstruksjonenes oppførsel i havet.

Så hvordan kommer vi oss til en fremtid der vi gjenbruker kunnskap fra olje og gass-industrien, og samtidig ligger foran på digitalisering, automatisering og kunstig intelligens?

ETIPWind – The European Technology and Innovation Platform on Wind Energy (som kobler sammen vindkraftmiljøene i Europa)  har laget et tankekart for fremtiden som i all sin manglende enkelhet viser at det i fremtiden er størst potensial i områder som digitalisering for økt systemintegrasjon, og kostnadsreduksjon (Både på kapitalutgifter og på driftsutgifter) ved bl.a. oppskalering, standardisering og modularisering.

Grafikk: Etip wind – nedlastbar versjon her.

Tennet har allerede tenkt disse tankene et stykke lenger og laget en visjon om en kunstig øy som hub i en europeisk storskala vind infrastruktur.

https://youtu.be/NI0sbiCNXtA

Havvind uten subsidier?

Det store spørsmålet er om det kan skapes løsninger som er konkurransedyktige uten subsidier.

Alt dette skal vi diskutere under DeepWindkonferansen. EERA Deepwind er en årlig forskningskonferanse som gjennomføres 17.-19. januar i Trondheim. NTNU og SINTEF er vertskap for konferansen i samarbeid med European Energy Research Alliance (EERA).

Der stiller ledere fra utviklere, operatører, leverandører og forskningsmiljøer for å se på hvordan det har blitt mulig og hvilke andre innovasjonsløp som kan bidra til å gjøre havvind lønnsomt uten subsidier. Sees vi der?