Etter fjorårets eksotiske opplevelse med klimatoppmøte i Marrakesh – omgitt av slanger på torget og tvilsom HMS i taxier uten sikkerhetsbelter – så var jeg spent på årets event i Tyskland, nærmere bestemt Bonn.
CCS in Norway, past and future
Som i fjor skulle jeg delta som medarrangør av en såkalt ‘side-event’ på den europeiske paviljongen – jeg skulle holde et innlegg om ‘CCS in Norway, past and future’. Jeg snakket om SINTEFs CCS forskning, og om det norske fullskalaprosjektet.
Samarbeidet på CCS-forskning i Europa fungerer veldig godt, og min rolle som leder av den europeiske energiforskningsalliansen EERA sin gruppe på CCS (som består av rundt 40 FoU institutter) er sentralt i dette. Jeg har en sterk overbevisning om at denne typen samarbeid er viktig – både for forskingen selv og kundene våre – men også for Europas konkurransekraft og evne til å møte klimautfordringene.
Japanere vil lære av Norge
Etter møtet ble jeg kontaktet av to japanske konsulenter som hadde komme på presentasjonen min fordi de mente Japan har mye å lære fra Norge på CCS. De representerte japanske myndigheter som var på jakt etter tettere samarbeid med Norge på dette feltet. Spennende. Så – man veldig aldri helt hvor haren hopper på COP :- )
Dagen etterpå våknet jeg med en sms fra en viktig ‘Smarte Byer’- kunde, som hadde sett på Twitter at jeg var på COP’en: «Marie – du er hjertelig velkommen til kom til standen vår i dag. håper du rekker -det – tror det kan være supernyttig.» Dessverre hadde jeg rukket å være tilbake i trønderhovedstaden, pga andre presserende saker – men tenkte: «Ja, ja – skulle gjerne vært her mange dager – men rakk ikke det i år».
Jeg leser i avisen at Syria har sluttet seg til Parisavtalen også nå. – så – livet går videre. Det blir sagt at denne COP’en er et hvileskjær – vel, ikke vet jeg. Viktig er det i alle fall – og nyttig å være synlig – både i Europa og globalt. «Teknologi for et bedre samfunn».
Mange inntrykk etter en dag på COP:
Kommentarer
Klimaendring relatert CO2 vet sannsynligvis alle, med kunnskap om naturvitenskap og energiutveksling i naturen, er en bløff.
CO2 sin evne til å absorbere og emittere energi er så lav, at sammenholdt med energiutveksling formidlet av vanndamp, at den kan neglisjeres i klimasammenheng. Den vanlige mann og kvinne forstår også etter hvert, til tross for medias ensretting, at klimatrusselen fra CO2 er ikke eksisterende.
Årsaken til at politikere og forskere holder på slik noen av disse gjør, skyldes økonomiske muligheter for enkeltindivider og for organisasjoner. Det samme gjelder nasjoner som ser etter økonomiske fordeler.
Forskere som hevder at CO2 er en klimatrussel, må legge fram bevis basert på naturlover som viser hvilke energimengder gassen utveksler, sammenholdt med vanndamp. Vi som gjort beregningene vet at årsaken til at de ikke gjør det er fullt ut økonomisk.