Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Arendalsuka: Våre forskere gir innspill til klimaforhandlingene i Paris

I forbindelse med Arendalsuka skal forskere fra SINTEF Energi delta på to arrangementer fredag 14. august.

Forfattere
Anne Steenstrup-Duch
Kommunikasjonssjef
Publisert: 4. aug 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

13:00 til 15:00 er vi sammen med Abelia på NHOs stand på Kanalplassen hvor dagens tema er klima og energi.

Vi beveger oss til Arendal kultur- og rådhus klokka 16:00. Forskningsrådet har invitert politikere med innflytelse på og interesse for hva den norske delegasjonen tar med seg til klimaforhandlingene (COP21) i Paris.

I desember skal verdens politikere bli enige om en felles klimaavtale. I den forbindelse ønsker forskerne å gi sine innspill på hvilke tiltak som monner.

Nils Røkke fra SINTEF vil gi forslag til hvordan karbonfangst- og lagring (CCS) kan implementeres globalt. Petter Støa, også fra SINTEF, vil fortelle om EUs energiunion, hvilken rolle Norge har i denne sammenhengen og hvordan vi kan påvirke og bidra til at Europa får mer fornybar energi.

Det vil også bli en omvendt spørretime der politikerne får stille forskerne sine klimaspørsmål.

Arrangementet er åpent for alle.

Programmet

  • Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådet, ønsker velkommen
  • Klima- og miljøminister Tine Sundtoft innleder om de forestående klimaforhandlingene

Forskernes innspill

  • Erik Marstein fra IFE/FME Solar United forklarer hvordan den siste utviklingen av solcelleteknologi kan revolusjonere verdens energiforsyning
  • Nils Røkke fra SINTEF, kommer med fyndige, velfunderte forslag til hvordan CCS kan settes ut i livet globalt
  • Arne Grønlund fra NIBIO forteller hvor store CO2-kutt vi kan få ved å endre kostholdet vårt
  • Stine Aakre fra CICERO forteller hva klimaforhandlerne må vite om kortlevde klimadrivere

Omvendt spørretime: Politikerne spør forskerne
Endelig skal politikerne få spørre ut forskerne om det de lurer på!

  • Jan Bråten, Statnett, forklarer hvordan innovasjon og god klimapolitikk henger samen
  • Petter Støa, SINTEF, innleder om EUs nye Climate Action: Hva har forskerne å si om hvilken vei EUs energinion går, Norges rolle og hvordan vi kan påvirke?
  • Bellonas leder Frederic Hauge gir sine tips og triks om hvordan den norske COP21-delegasjonen kan få gjennomslag internasjonalt

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin