Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Alle gode ting er tre – Høyspenningshaller ved SINTEF Energi

Laboratoriet på Blaklia vil inneholde SINTEF Energis tredje høyspenningshall. Den første sto på tomta der Elektro F-bygget og glassgården mellom ELA og EFI-bygget nå står.

Ved innvielsen av det første laboratoriet i 1959 deltok både kong Olav og kronprins Harald. Foto: SINTEF Energi
Ved innvielsen av det første laboratoriet i 1959 deltok både kong Olav og kronprins Harald. Foto: SINTEF Energi
Forfattere
SINTEF
Publisert: 28. jan 2015 | Sist redigert: 13. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Den første hallen ble bygget i 1959 og offisielt åpnet i 1960

I 1984 ble den første hallen revet for å gi plass til utvidelsene av Elektroavdelingens bygninger – det nåværende ELA komplekset.
I 1984 ble den første hallen revet for å gi plass til utvidelsene av Elektroavdelingens bygninger – det nåværende ELA komplekset. Foto: SINTEF Energi

Den andre hallen – ferdig i 1986
Staten, som byggherre, bygde høyspenningshallen i Elektrobygget som erstatning for den første hallen, og ga oss ‘eksklusiv bruksrett’ til denne. Sammen med NTNU har vi i snart 30 år brukt både den, og de andre laboratoriene i ELA, i et godt og nært, men etter hvert altfor trangbodd samarbeid.

I oktober 1986 besøkte Kronprinsparet SINTEF og NTNU, hvor de også ble vist rundt i det nye Elektrobygget.
I oktober 1986 besøkte Kronprinsparet SINTEF og NTNU, hvor de også ble vist rundt i det nye Elektrobygget. Foto: SINTEF/Harald Danielsen

Mere plass – kunne vi få til den tredje?
Behovet for større plass, lettere adkomst for store prøveobjekter og HMS-utfordringene med å drive en tung lab på Gløshaugen gjorde at vi i 2010 så oss om etter utvidelsesmuligheter utenfor campus.

I 2010 flyttet Statnett ut fra sitt kontorbygg ved nettstasjonen på Blaklia, og dette åpnet en mulighet for å bygge nært et sterkt punkt i nettet. Statnett syntes også dette var interessant og i januar 2011 undertegnet Statnett og SINTEF Energi en intensjonsavtale, som førte til at vi kjøpte tomta i 2013, rev det gamle kontorbygget og at vi nå bygger en ny energilab der.

Vår tredje høyspenningshall på Blaklia som åpner i september 2015, du kan lese mere om den her.

Bilder fra laboratoriene

Typetesting av høyspenningskabler - Subsealaboratoriet
Typetesting av høyspenningskabler – Subsealaboratoriet Foto: SINTEF/Thor Melhuus
EFI-hallen og celledelt hall i elektrobygget.
EFI-hallen og celledelt hall i elektrobygget. Foto: SINTEF/Thor Melhuus
EFI-hallen.
EFI-hallen. Foto: SINTEF/Thor Melhuus
EFI-hallen og Subsealaboratoriet.
EFI-hallen og Subsealaboratoriet. Foto: SINTEF/Thor Melhuus

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin