Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Fikk forsmak på framtidens byggtekniske løsninger

Nylig arrangerte SINTEF og NTNU Norsk bygningsfysikkdag for 13. gang.

Norsk Bygningsfysikkdag
Norsk bygningsfysikkdag har blitt et årlig samlingspunkt for rådgivere, arkitekter, byggevareprodusenter, eiendomsforvaltere og entreprenører som er interessert i energibruk, varmeteknikk, innemiljø og fuktsikre bygninger.
Forfattere
Birgit Risholt
Seniorforsker
Publisert: 11. des 2017 | Sist redigert: 1. apr 2025
1 min. lesing
Kommentarer (0)

Dette har blitt et årlig samlingspunkt for rådgivere, arkitekter, byggevareprodusenter, eiendomsforvaltere og entreprenører som er interessert i energibruk, varmeteknikk, innemiljø og fuktsikre bygninger.

  • Les mer om SINTEFs ekspertise innen bygningsfysikk

Bygningsfysikkdagen kjennetegnes av at den viser ny kunnskap som er omsatt i byggetekniske løsninger, altså ny kunnskap som er direkte nyttig for de ulike aktørene i byggenæringen. Årets fagdag samlet 135 deltakere.

Fra glassfasader til grønne tak

Et tettpakket program med 13 foredrag presenterte tema som inkluderte glassfasader, fuktberegninger, løsninger for grønne tak og smarte fasader.

Norsk Bygningsfysikkdag
Stemningen var god på årets bygningsfysikkdag.

Deltakerne fikk også høre om erfaringer fra byggeprosjekter knyttet til nullutslippsbygg, bygningsintegrerte solceller og modulbygg.

Delvis omhandlet foredragene tekniske løsninger som vi har i dag, men de ga også innblikk i hva som venter av teknologi i nær framtid.

Det var flere representanter fra ulike bransjer på scenen i løpet av dagen. Sivert Uvsløkk, Ellika Taveres-Cachat, Kristin Elvebakk og Birgit Risholt bidro med foredrag fra SINTEF Byggforsk.

Norsk bygningsfysikkdag
F.v. Sverre B. Holøs (SINTEF Byggforsk) og Olafur Haralds Wallevik (Innovation Center Iceland) var blant deltakerne på fagdagen.

Alle presentasjonene er tilgjengelige på bygningsfysikk.no.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin