Slik skal vi danne Team Norway innen helse!

Foto: Dagens medisin

Norge har muligheter til å innlede nye og viktige samarbeidsmuligheter mellom aktører som ikke alltid finner hverandre. SINTEF har lykkes med å lage Team Norway for å vinne hjerter i EU. Vi kan klare det igjen, men da må vi bli enige om oppskriften.

Som et av Europas største, uavhengige forskningsinstitutt med en bred, flerfaglig kompetansebase har SINTEF hentet over 188 millioner euro i Horizon 2020-programmet. Det gjør oss til den norske aktøren som har hentet flest prosjekter og mest penger fra EUs forskningsprogram. Jeg nevner ikke dette for å skryte, men for å gi dere bakgrunnen for hvorfor vi kan bidra til dette kreftløftet.

Et puslespill

I likhet med Kreftforeningen tror også vi at forskere fra alle verdenshjørner må samarbeide om å legge bit for bit i et massivt puslespill. For å lykkes må vi i SINTEF levere fremragende forskning i samarbeid med ledende forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, koble kundene våre til forskningsfronten og bidra til forskningsbasert innovasjon, enten hos oppdragsgiverne, eller gjennom egne oppstartsbedrifter.

Bærekraft og det grønne skiftet er på alles lepper, men har lenge vært et stort forsknings- og  innovasjonsområde for oss. Her er det etablert store forskningssentre og konsortier der private og offentlige aktører samarbeider og løser konkrete utfordringer sammen. For å nå de ambisiøse målene til Mission Cancer mener jeg at et tilsvarende samarbeid er nødvendig innen kreftområdet, og her vil vi gjerne bidra.

Nye muligheter

Vi har allerede mange gode eksempler å vise til innen helseområdet. I EU-prosjektet SMILE – SMart Inclusive Living Environments – er formålet å bidra til utvikling av digitale løsninger som gjør at eldre med kroniske sykdommer kan få bo hjemme. Prosjektet på 70 MNOK koordineres av Sykehuset Innlandet og har samarbeidspartnere i Canada, Nederland, Danmark og Hellas, men også et sterkt norsk team der Tellu, Norway Health Tech og SINTEF deltar.

Her gir EU muligheter til ny og viktig samskaping mellom helsetjenesten, næringsliv og forskning, og skaper samarbeidsmuligheter mellom aktørene som sjelden er mulig i Norge. I SMILE gikk vi inn som et «Team Norway», og det må vi gjøre inn mot EU missions også hvis vi skal lykkes –  både på programnivå og når vi senere skal definere enkeltprosjekter.

“Mission Korona”

Vi kan lære mye av den fortsatt pågående «Mission Korona». Gjennom samarbeid på tvers av industrier, teknologier, nasjonale helsesystemer, helsemyndigheter og godkjenningsorganer har verden hatt en rask suksess med å prøve ut behandlinger og utvikle effektive vaksiner. Hvordan kan vi utvikle og innføre løsninger på andre store helseutfordringer, som kreft og håndtering av eldrebølgen, like raskt og smidig som koronatiltakene ble innført?

EU forskningsprogram Horizon Europe etterspør prosjekter med stor impact og samarbeid med «best of breed»-partnere. Derfor er SINTEF tungt til stede, og vår erfaring er at når vi i Norge samler krefter og er koordinerte på et område, lykkes vi i nesten overraskende stor grad.

Sterke fagmiljøer

Kreftforskningen er livsviktig for pasientene, men sykdomsbyrden fra kreft utgjør også en betydelig utfordring for samfunnets bærekraft. Derfor er vi begeistret for at EU setter Mission Cancer så høyt på dagsordenen, og vi trenger å bidra aktivt fra norsk side til dette.

For å nå de ambisiøse målene til EUs Mission Cancer må vi sette sammen sterke fagmiljøer. Akkurat som for andre store samfunnsutfordringer, så forutsetter framgang innen kreftforskningen at vi klarer å  ta ut synergier fra og videreutvikle blant annet bioteknologi, biomaterialer, nanoteknologi, fotonikk og digitale teknologier sammen med viktige bidrag fra samfunnsfagene. De store gjennombruddene kommer trolig i krysningspunktet mellom ulike tradisjonelle fagdisipliner.

Ett SINTEF

SINTEF har forskere som jobber innen alle disse muliggjørende områdene. For å skape samarbeid og respekt på tvers av fagfelt må det øves på samarbeid, for dette kommer ikke av seg selv, men er helt nødvendig for å løse en «mission». I SINTEF øver vi på dette hver dag, og målet vårt er å ha det vi kaller «Ett SINTEF» der vi virkelig utnytter den flerfaglige kompetansen til forskerne våre. Også på nasjonalt nivå har vi behov for å bli flinkere til å samarbeide og utnytte hverandre i et «Team Norway».

I SINTEF har vi prosjekter på svært mange av områdene som omfattes av Mission Cancer . Vi jobber med vaksiner som kan forebygge kreftutvikling. Vi utvikler plattformer for mRNA-teknologi for å kunne utvikle, produsere og teste nye vaksiner. Vi bidrar i studier av sammenhenger mellom krefttilfeller og kreftfremkallende stoffer i miljøet.

I tillegg jobber vi med å utnytte kunstig intelligens i bildebasert diagnostikk og behandling. I Mikroteknologi-laboratoriet Minalab i Oslo utvikler vi mikrofluidikkbaserte «lab-on-a-chip» og «organ-on-a-chip«-teknologier. Innen fagområdet personbasert medisin, tester vi hvilke kreftlegemidler som virker best på pasientens egne kreftceller. Vi utvikler teknologi for produksjon og produksjonsprosesser av medisiner, og bidrar også i utvikling av nye medisiner mot kreft, fra identifisering av aktive medisiningredienser til å lage smarte, målrettede innpaknings- og leveringsmetoder for medisin med nanopartikler, mikrobobler og ultralyd. Endatil forsker vi på helsetjenesten, hvordan den kan organiseres, hvordan skape gode helsetjenester og god livskvalitet for pasientene. Vi har for eksempel nylig evaluert de standardiserte behandlingsforløpene for kreft.

Hør forsker og tidligere vinner av Forsker Grand Prix, Sofie Snipstad fortelle om forskernes aller nyeste kreftkur i SINTEFs podcast Smart forklart .

[blue_box]

Hør forsker og tidligere vinner av Forsker Grand Prix, Sofie Snipstad fortelle om forskernes aller nyeste kreftkur i SINTEFs podcast Smart forklart

[/blue_box]

Team Norway

Vi har et godt utgangspunkt for å lykkes på den europeiske arenaen i Mission cancer. Vi har en digital befolkning, helsedata, biobanker og en helhetlig, offentlig finansiert helsetjeneste. Vi vil imidlertid kunne stille betydelig sterkere hvis vi klarer å skape et Team Norway, og da trenger vi en egen satsing på norsk side.

Her vil virkemidler som eksempelvis Forskningsrådets Kompetanse- og samarbeidsprosjekter kunne bygge kompetanse og samarbeidsevne for å posisjonere oss inn mot EU. Vi bør også vurdere norske senterordninger innen helseområdet tilsvarende Forskningssentre for miljøvennlig energi og Grønn plattform. Sentrene må koble medisinsk forskning og de som bidrar med muliggjørende teknologier, samt bygge forskningsinfrastruktur hvor forskere og næringsliv kan utvikle kreftinnovasjoner helt frem til produksjon og klinisk testing i Norge.

Hurdalsplattformen

Regjeringen setter helseindustri på dagsorden i Hurdalplattformen, og vil blant annet etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler. Dette er også viktige ingredienser og relevant kompetanse for kreftbehandling. Regjeringens varslede satsing er derfor et bidrag til EUs Mission Cancer hvis den vinkles riktig. Et slikt nasjonalt senter vil kunne bygge på sterk, etablert forskningsinfrastruktur hos blant annet SINTEF.

Så må vi jobbe med å skape innovasjon og næringsliv basert på kunnskapene som utvikles fra en slik «Team Norway»-satsing. SINTEFs erfaring er at de samfunnssektorene som lykkes best med innovasjon, er de som konkurranseutsetter størstedelen av forskningsmidlene sine gjennom Forskningsrådet, slik det eksempelvis gjøres innen energiområdet. Det utløser kreativitet i grensesnittet mellom forskning, leverandørindustri og brukerne av forskningen – som på helseområdet vil være pasienter, helseforetak og kommuner. Det gjør det også mulig for instituttsektoren å delta.

En barriere

Som norsk forskningsinstitutt, med en grunnbevilgning på 7-8 prosent, kan vi bare bidra med vår kunnskap inn i sektorer der programmene blir fullfinansierte. Det faktum at en så liten del av forskningsmidlene fra Helse- og omsorgsdepartementet kanaliseres gjennom Forskningsrådet og konkurranseutsettes, er i dag en reell barriere for at vi skal kunne bidra med vår kompetanse og innovasjonskraft.

Til slutt vil jeg igjen takke Kreftforeningen og Forskningsrådet for et viktig initiativ, som stemmer godt med SINTEFs egen mission: Gjennom vår forskning skal vi møte samfunnets behov og fremme konkurransekraft på en bærekraftig måte. Vi er på tilbudssiden for å bidra til å jobbe mot den tilpassede SINTEF-visjonen Teknologi for et kreftfritt samfunn.

Innlegget under ble fremført av Morten Dalsmo under et frokostmøte 2.november 2021, i regi av Kreftforeningen og Forskningsrådet. Temaet for toppledermøtet var EU og samfunnsoppdraget (mission) på kreft. Tilhørerne var rektorer, forskningssjefer, ledere i helseforetak og kreftklinikker, departement, politikere, referansegruppen for EU. Innlegget er noe redigert her.