Omstilling i maritim transport krever samarbeid i og mellom havner

Medforfatter: SIGRID DAMMAN

Sjøtransport er en av de mest bærekraftige måtene å frakte varer og mennesker på. Samtidig står skipsfarten og havner ovenfor flere utfordringer, både teknologiske, regulatoriske og organisatoriske, for å redusere utslipp. På verdensbasis står skipsfart for omtrent 3 % av klimagassutslipp[1].

Som tjenesteytere og knutepunkt mellom ulike sektorer har havnene en viktig rolle å spille i en bærekraftig omstilling, men tilgangen til alternative drivstoff og relaterte utfordringer knyttet til arealbruk, infrastruktur, standardiserte løsninger og investeringsmuligheter krever større samarbeid og koordinering mellom aktører.

Politikkutvikling står sentralt i å avkarbonisere den maritime næringen, og utviklingen i EU og den Internasjonale Sjøfartsorganisasjonen (IMO) legger press på skipsfarten og havner. EU er en pådriver for grønn omstilling, gjennom blant annet EUs Green Deal, FuelEU og Fit for 55, som legger opp til reduksjon av netto utslipp klimagasser skal reduserer med 55% innen 2030, sammenlignet med 1990.

EU har du siste årene fått et større fokus på overvåkning, rapportering og verifisering av utslipp fra skipsfart og gjennom EUs kvotesystem for utslipp (ETS) skal større skip betale mer per tonn CO2 utslipp gjennom en forurenser betaler system. Samtidig vil en serie av nye internasjonale reguleringer fra IMO tre i kraft fra 1. januar 2023 med fokus på energieffektivitet og bruk av lav-karbon drivstoff. Gjennom reguleringene skal man oppnå IMOs mål om å redusere klimagassutslipp med minst 50% i 2050, sammenlignet med 2008. Politikkutviklingen skjer fort, og endringer skaper utfordringer og muligheter, både for skipsfarten og havner, leverandører av lavutslippsteknologi og produsenter av alternative drivstoff.

Politikkutviklingen skjer fort, og endringer skaper utfordringer og muligheter, både for skipsfarten og havner, leverandører av lavutslippsteknologi og produsenter av alternative drivstoff.

Stadig flere havner tilbyr land- og ladestrøm til skip, og gjennom EUs TEN-T nettverk vil havner tilknyttet dette nettverket være pålagt å tilby landstrøm til cruiseskip hvis havnen har mer enn 25 årlige anløp med skip over 5000 bruttotonn[1]. Samtidig møter også havner økende forventninger om andre drivstoff, som hydrogen ammoniakk, og biodrivstoff. Dette vil kreve ny infrastruktur, mer kunnskap og regulatoriske endringer om f.eks. bruk og sikkerhet.

Omstilling i havn innebærer komplekse utfordringer som krever et helhetlig verdikjedeperspektiv, med søkelys på nytenkning om havnens rolle i omstilling, nye samarbeid- og forretningsmodeller mellom aktører og institusjoner, samt en forståelse samspillet mellom teknologiske og ikke-teknologiske utfordringer.

Havner som integrerte energisystemer

I fremtiden vil havner altså måtte tilby flere ulike typer fossile og fornybare drivstoff. Men elektrisitet, hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff, LNG og olje krever ulik infrastruktur og ulike løsninger om bord skip og i havner. Implementeringen av disse løsningene vil også kreve nye samarbeidsmodeller.

Samtidig er det store muligheter knyttet til nytenkning i forbindelse med eksisterende infrastruktur i havner. Ved å kunne tilby ulike drivstoff og energibærere og ta hensyn til brukere og omgivelsene kan havner fungere som integrerte energisystemer med positive miljømessige effekter langt ut over havnen i seg selv. Samspillet og håndteringen av nye løsninger til lands og til vanns krever koordinering og integrering i og mellom havner, på skipssiden, mellom ulike aktører og mellom ulike politiske nivåer. Det finnes flere eksempler på hvordan dette kan gjøres:

• I Sverige har Gøteborg Havn lange tradisjoner med å tilby ladestrøm til skip, med de første forsøkene på 80-tallet og med permanent landstrøm siden 2000. I 2022 åpnet havnen Nordens første lade- og hydrogen fyllestasjon for tungtransport med mål om å tilrettelegge for grønn omstilling i og rundt havnen, og etablere et nytt knutepunkt i havnen[2]. Sammen med Rotterdam Havn har Gøteborg Havn inngått et samarbeid for å etablere en grønn skipskorridor mellom de to havnene[3]. Som en del av dette initiativet vil havnene samarbeide for å stimulere bruken av økt alternative drivstoff, styrke samarbeid og bidra til avkarbonisering.
• På offshore-havnen Saga Fjordbase er det satt i gang et prosjekt med selskapet HyFuel med mål om å etablere et anlegg for hydrogenproduksjon og etablere havnen som en hub for hydrogen[4]. Dette er et viktig steg for å kunne tilby hydrogen som drivstoff til den maritime næringen. Samarbeid mellom ulike aktører er viktig i dette prosjektet og det siktes mot sirkulær økonomi. Restprodukter og restvarme fra hydrogenproduksjonen (som oksygen) skal selges videre til landbaserte oppdrettsanlegg på basen, med mål om å oppnå et helhetlig bærekraftig anlegg uten avfall.
• Borg Havn har en visjon om å bli en CO2-høytral havn som selvforsynt med fornybare energikilder (sol, vind, samt batterier) innen 2030[5]. Havnen er også med på et CCS (carbon capture and storage) prosjekt med utskiping av CO2 farget fra nærliggende industri. Samtidig har også Borg Havn ambisjoner om å selv produserer hydrogen, og de har sammen med Østfold Energi og Oslo havn fått Enova støtte for å utrede dette[6].

Tettere samarbeid mellom aktører og utviklingen av ulike verktøy for å optimalisere samspillet mellom ulike tekniske løsninger er viktig for å lykkes med omstillingen. I prosjektet INTERPORT studerer vi integrerte energisystemer i havner, med mål om å utvikle bærekraftige løsninger for havner som energiknutepunkter. Her kombineres tekno-økonomiske og sosiotekniske perspektiver for å akselerere overgangen mot miljøvennlige havner. Her er også utviklingen av nye forretningsmodeller sentralt for å gi verdiskapning for aktører, sterkere samarbeid og koordinering.

Behov for nasjonal og internasjonal koordinering

Finansiell støtte er viktig for å skape infrastruktur for alternative drivstoff, som blant annet hydrogen ammoniakk og LNG, men det er stor usikkerhet rundt behovet for ny infrastruktur i havner fram mot 2050, og det vil ikke være aktuelt å tilby alle løsninger i alle havner. Samtidig er havner svært ulike angående økonomiske, kulturelle og geografiske forhold, samt nettverk og aktørkonstellasjoner. Dette gjør det vanskelig å generalisere løsninger for havner, og derfor er det viktig å forstå havnenes spesifikke situasjoner for å best mulig finne gode løsninger, nasjonal koordinering og samarbeid på tvers av aktører og havner.

Havner er svært ulike angående økonomiske, kulturelle og geografiske forhold, samt nettverk og aktørkonstellasjoner. Dette gjør det vanskelig å generalisere løsninger for havner, og derfor er det viktig å forstå havnenes spesifikke situasjoner for å best mulig finne gode løsninger, nasjonal koordinering og samarbeid på tvers av aktører og havner.

Det er viktig å øke kunnskapsgrunnlaget for havner og synliggjøre havnenes mulighetsrom, samt de verktøyene havner og ulike aktører har i omstillingsprosesser. Bedre samarbeid og koordinering på tvers av havner, myndighetsorganer, brukere og andre aktører kan bidra til en bredere systemendring i havner spesielt og den maritime næringen generelt. I SINTEF samarbeider vi med flere ulike aktører med fokus på dette. I prosjektet ACES er det etablert det vi kaller ‘omstillingsarenaer’, lokalt i tre norske havner og på et nasjonalt nivå, med mål om å tilrettelegge og akselerer sektorgripende omstillinger innen energi og bærekraft i havn. Disse omstillingsarenaene vil samle viktige aktører i Norge for kunnskapsdeling på tvers. Dette vil kunne bidra til å akselerere omstillingen i havner.

Samtidig er det viktig med samarbeid og koordinering på et nordisk nivå. I 2022 ble de nordiske klima- og miljøministrene enige om et samarbeid for etablering av grønne skipskorridorer mellom nordiske havner[7], noe som er et viktig steg i avkarbonisering av skipsfarten i Norden. Det nordiske nettverksprosjekter MAREN jobber med å fremskynde grønne omstillinger i den maritime sektoren gjennom klynge-samarbeid, med mål om å fremme og spre kunnskap og innovasjoner for bærekraftig maritime energi og skape en digital plattform for innovasjon og samarbeid på tvers av sektoren.

Referanser

1. Reducing emissions from the shipping sector (europa.eu)
2. L_2014307EN.01000101.xml (europa.eu)
3. The first public charging and hydrogen filling station in the Nordic region for heavy goods traffic opened at the Port of Gothenburg
4. Ports of Rotterdam and Gothenburg kick off Green Corridor initiative for sustainable shipping | Port of Rotterdam
5. Enovastøtte til HyFuel! – INC Gruppen
6. Utredning av vindkraft i Borg Havn ⟶ Borg Havn (borg-havn.no)
7. Hydrogenproduksjon for skip i Oslofjorden ⟶ Borg Havn (borg-havn.no)
8. Klarsignal om grønne skipskorridorer i Norden