Afrikas aldrende befolkning: Behov for nye teknologiske løsninger

Medforfatter: Arne H. Eide (SINTEF).

Utvikling og tilpasning av teknologi som er kontekstuelt relevant og lett tilgjengelig for alle eldre mennesker i Afrika, er nødvendig for å sikre at afrikanske land er forberedt på sin aldrende befolkning.

Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at andelen av den globale befolkningen over 60 år vil øke fra 12 til 22 prosent mellom 2015 og 2050, og at den største økningen vil skje i lav- og mellominntektsland (LMICs).

Denne utviklingen vil endre alderssammensetningen i befolkninger globalt og føre til demografisk aldring. Demografisk aldring er endringer i alderssammensetningen av befolkninger, der andelen eldre mennesker vokser seg større enn andelen av andre aldersgrupper. Det faktum at mennesker nå lever lenger enn noen gang før, og at denne utviklingen er forventet å fortsette, er et resultat av en positiv utvikling innen folkehelse og overlevelse. Likevel er demografisk aldring også en av de viktigste utfordringene i vår tid, hvor de største negative konsekvensene er forventet i Afrikanske land [1].

I høyinntektsland der velferds- og omsorgssystemer er sterkt subsidiert, er det forventet at demografisk aldring vil føre til en betydelig økonomisk belastning og redusert livskvalitet for eldre mennesker – med mindre det blir utviklet løsninger som tar sikte på å opprettholde god helse og rimelig helsehjelp. Likevel forventes de negative konsekvensene av demografisk aldring å bli enda større i LMICs. Ettersom velferdssystemene ofte fungerer dårlig eller ikke eksisterer, hviler byrden med å ta vare på eldre mennesker i stor grad på familier eller de eldre selv.

For å nøytralisere den overveldende etterspørselen etter helsetjenester, trengs det løsninger som gjør det mulig for eldre mennesker å opprettholde helsen sin lenger og utsette eller unngå funksjonshemming og avhengighet. Gode løsninger må være relevante og bærekraftige og vil dermed være forskjellige i ulike kontekster.

Hva er geronteknologi?

I sammenheng med utfordringene som den aldrende befolkningen bringer med seg, har geronteknologi blitt et sentralt tema i søken etter løsninger. Som begrep refererer geronteknologi til teknologi som muliggjør at eldre kan fortsette å bo trygt, relativt uavhengig og komfortabelt i samfunnet. Enten i sitt nåværende hjem eller i egnet bolig, uavhengig av alder, inntekt eller kompetansenivå.

For den som er godt kjent med norsk helsepolitikk, så er det lett å tenke seg at geronteknologi er det samme som velferdsteknologi, og det stemmer til dels. Geronteknologi inkluderer velferdsteknologi, men som begrep spenner det videre ettersom geronteknologi også inkluderer løsninger som ikke er en del av tjenestene.

Geronteknologi omfatter et bredt spekter av ulike typer teknologi designet for å støtte helsen og aktivitetene til eldre mennesker eller styrke deres kontakt med andre. I noen tilfeller er eldre mennesker de tiltenkte brukerne, men teknologiene kan også brukes til å etablere forbindelser mellom eldre og omsorgsnettverket deres. Ofte handler det om høyteknologiske løsninger som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sensorteknologi, telemedisin, spill og «internet of things», men det kan også handle om lavteknologiske løsninger som forskjellige typer hjelpemidler eller egenkonstruerte løsninger, så vel som nye innovative måter å bruke allerede eksisterende teknologier på. Som studiefelt er geronteknologi et tverrfaglig og flerfaglig akademisk og profesjonelt felt som er opptatt av forholdet mellom teknologi og eldre mennesker muligheter til å eldes i sine egne hjem, og sammenhengene og brukerbehovene som disse teknologiene er ment å være en del av.

Forskjellige behov i høyinntektsland og LMICs

I høyinntektsland handler utvikling og bruk av geronteknologi ofte om at teknologien skaper alternativer som møter utfordringene som demografisk aldring skaper ved å opprettholde en høy livskvalitet for eldre mennesker, samtidig som behovet for å flytte til sykehjem eller å bli avhengig av omsorg forsinkes eller unngås helt.

Selv om dette er et felt som fortsatt er under utvikling og hvor det gjenstår viktige problemer å løse, så finnes det i dag mye kunnskap om utvikling og bruk av teknologier som eldre opplever som gode og relevante løsninger, takket være store investeringer i forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er forskning om aldring og teknologi i LMICs minimal. Vi gjennomførte for eksempel nylig en systematisert gjennomgang av 5447 reviewartikler om geronteknologi, og fant ingen publikasjoner fra Afrika og kun én publikasjon som omhandlet LMICs. Selv om det finnes kompetanse om hjelpemidler i Afrika, er dette generelt sett et svakt og til og med forsømt kunnskapsområde i mange afrikanske land. Spesielt når det gjelder eldre personer og geronteknologi eksisterer heller ikke som en disiplin i noen afrikanske land.

Selv om det kan være fristende å tenke at den allerede eksisterende kunnskapen om geronteknologi som er utviklet i høyinntektsland enkelt kan overføres og dermed komme LMICs til gode, så er det et stort problem at forskning og innovasjon innen dette området ikke utføres med sikte på de spesifikke forholdene som for eksempel befolkningen i afrikanske land står overfor – både i urbane og rurale strøk. Selve ideen om hva som er et godt liv for eldre vil være preget av konteksten og samfunnsforholdene, og vil ha innvirkning på hvilke teknologiske løsninger som er relevante. Utbredt fattigdom, mangel på utdanning, kollektivistiske samfunn – er alle blant faktorene som krever at også forskning og utvikling innen gerontologi må ha en sterk tilknytning til den befolkningen og det samfunnet som skal dra nytte av intervensjoner for å sikre en god alderdom.

Lokal kompetanse, forskning, innovasjon og produksjon er essensielle komponenter for å utjevne ulikheter i tilgangen på tekniske hjelpemidler mellom LMICs og industrialiserte land. Suksessfulle produkter fra industrialiserte land mislykkes ofte under krevende og forskjellige forhold i LMICs. Fattige land kan til og med bli et dumpingsted for billige og lavkvalitetsprodukter fra andre deler av verden. I stedet for å kopiere løsninger som har blitt utviklet i rikere deler av verden, trenger land uten fungerende og universelle velferdssystemer andre løsninger som er tilpasset lokale behov, kultur og forhold.

Det kan for eksempel handle om lokalsamfunnsbaserte tilnærminger til eldreomsorg og støtte hvor geronteknologiske løsninger er naturlige og viktige komponenter, i kombinasjon med et helhetssyn på hvordan tilgjengelighet og andre forhold spiller inn i og definerer brukernes behov. Utviklingen av geronteknologier og av geronteknologi i Afrika som en del av fagfeltet, er en viktig byggekloss mot aldersvennlige, inkluderende og bærekraftige samfunn.

Forskning kan spille en nøkkelrolle i å utvikle og/eller tilpasse teknologi som er kontekstuelt relevant og som kan gjøres tilgjengelig for alle eldre som trenger det. Mens en bred systemtilnærming er nødvendig for å etablere bærekraftig tjenestelevering, kan geronteknologisk kunnskap og faglig ekspertise bidra både i utvikling av teknologi og til policy- og planleggingsprosesser for å sikre at afrikanske land er forberedt på den aldrende befolkningen.

Referanser

1. United Nations Department of Economic and Social Affairs . World Social Report 2023. United Nations; 2023. doi: 10.18356/9789210019682ISBN:9789210019682