AV José Miguel Rodrigues and Paula Garcia Rosa
Bølgekraft er en spennende mulighet for Norge. Ikke bare kan den supplere andre former for fornybar energi til havs, som vindkraft, men den er også en utrolig kraftig energikilde i seg selv. Teknologien for å utnytte denne energien er foreløpig ikke kommersialisert, men kunnskapen som finnes om havteknologi i Norge, kombinert med en lang kystlinje legger til rette for å kunne bruke bølgekraft i en vellykket energiomstilling i Norge, Europa og verden.
Bølger har et uutnyttet potensial
De fleste bølger skapes når vind blåser over vannoverflaten og overfører energi fra vinden til vannet. Bølgene reiser deretter over havet og bærer med seg denne energien. Ulike typer bølgekraft-konverterere («Wave energy converters» – WECs) kan brukes for å omdanne energien fra vannets bevegelse til anvendbar kraft ved hjelp av et kraftuttak.
Ifølge 2022-utgaven av Energi21s rapport, som er Norges strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av nye klimavennlige teknologier, er det mulig å produsere 12-30 terrawattimer (TWh) årlig fra bølgekraft ved å utvikle kun 20 prosent av bølgekraftens tekniske potensial i Norge. Den gjennomsnittlige norske husstanden brukte omtrent 15 000 kWh (kilowattimer) i 2022, noe som betyr at bølgekraft i teorien kan produsere nok strøm til å forsyne mellom 30 og 80 prosent av norske husstander.
Det er skjedd mye innen utvikling av ulike typer bølgekraftverk de siste årene, og det er demonstrert at de både kan produsere og overføre strøm til nettet. Selv om teknologien har utviklet seg mye de siste årene, finnes det ikke et dominerende konsept som er klart for markedet. I dag har eksisterende bølgekraftverk i Europa kun en installert effekt på 1 megawatt (MW). Dette gir et ubetydelig bidrag til internasjonal kraftproduksjon, og er langt fra å bidra til det globale potensialet for bølgekraftproduksjon på 29 500 TWh per år, som FNs klimapanel anslo i en havenergirapport publisert i 2011.
De store kreftene fra havet gjør bølgekraft til en kraftig energikilde – samtidig som disse kreftene også gjør det utfordrende å utnytte.
Havet er et nådeløst miljø for teknologi
Som med all teknologi er også pålitelighet avgjørende for at bølgekraftteknologi skal bli en suksess; sikkerheten må være på plass for at løsningen skal fungere som tiltenkt i den perioden den er designet for å vare.
Havet er et nådeløst miljø for enhver teknologi å operere i, og utviklere av WEC-er må forutse og motvirke effektene av at teknologien er i kontakt med saltvann og utsatt for en rekke krefter over lang tid. Dette kan nemlig føre til mekaniske og elektriske feil og komponentnedbrytning.
I tillegg til langvarig slitasje kan havet også produsere ekstreme krefter på svært kort tid. Bølgekraftverk må ha evne til å tåle de største bølgene uten å bli ødelagt – og helst fortsatt kunne produsere strøm etterpå. Dette har lenge vært et stort hinder for kommersialisering av bølgekraftteknologi.
Å sikre finansiering for forskning og utvikling av bølgekraft har også vist seg å være vanskelig. På dette området er bølgekraftteknologi ofte utsatt for et klassisk «høna eller egget»-dilemma. Teknologien er ikke kommersialisert, dermed er den ikke like konkurransedyktig som andre teknologier, og finansiering blir derfor vanskelig. Uten finansiering er det lite FoU-aktivitet; dermed blir ikke teknologien utviklet og kommersialisert.
Disse utfordringene er heldigvis mulig å løse, og Norge har mange egenskaper som gjør landet til et ideelt sted for å håndtere disse problemene raskt og til en redusert kostnad.
Norges havteknologi-kompetanse kan brukes til bølgekraft
I Norge har vi lang erfaring og kunnskap om ulike havteknologier. Havvind har eksempelvis mange av de samme utfordringene som bølgekraft når det gjelder å operere i et værhardt miljø og likevel klare å produsere og overføre strøm til nettet. Det vi har lært om teknologisk utvikling av havvind kan derfor brukes til å løse lignende problemer for bølgekraft.
Samlokalisering av bølgekraftverk og flytende eller bunnfaste vindturbiner kan redusere kostnadene ved utbygging og drift ytterligere. De to teknologiene kan dele infrastruktur for kraftproduksjon, -overføring og vedlikehold.
I retur kan bølgekraft supplere vindkraft ved å bidra til å sikre forsyningssikkerheten; at tilstrekkelig strøm leveres til nettet når det er nødvendig.
Vind er en variabel fornybar energikilde der mengden strøm som produseres kan variere betydelig avhengig av vær, tid på dagen eller årstid. Bølger er også en variabel energikilde, men bølger gir en jevnere energiproduksjon fordi havet alltid beveger seg, i større eller mindre grad. Det finnes nøyaktige verktøy for bølgevarsling, noe som gjør det mulig å planlegge den forventede strømproduksjonen fra en WEC i god tid.
Bølgekraft kan derfor kompensere for dager med lite vind, og kan bidra til en jevn og pålitelig energiforsyning fra havområdene.
Norge er naturlig egnet for forskning og testing av bølgeenergi
Som med alle teknologier er forskning avgjørende for å utvikle WEC-er, både for å forbedre konvertererens sjanser for å lykkes i drift, men også for å bygge tillit hos investorer. Testsentre med tørre og våte testfasiliteter er viktige arenaer for denne forskningen.
I dag finnes det svært få sentre for havenergiforskning i Norge, men heldigvis finnes det egnede forskningsfasiliteter, og byggingen av Norsk havteknologisenter startet i 2022. Dette senteret får både tørre og våte laboratorier som kan brukes til å utvikle havteknologier som kan bidra til det grønne skiftet, som havvind, sjøtransport og akvakultur. Disse laboratoriene er også ideelle for å utvikle WEC-er slik at også denne teknologien kan bidra til å nå Norges klimamål.
Testing i laboratorier er en ting, men det er også behov for å teste WEC-er i et reelt miljø; nemlig i havet.
Norges kystlinje er en av de lengste i verden og den har mange øyer og innløp. Dette gir oss et hav av muligheter for testmiljø med ulike bølgeforhold; fra de enorme bølgene i Norskehavet og Nordsjøen til de mildere bølgene i fjordene.
Tilgangen til forskjellige bølger gir Norge en unik mulighet til å forbedre bølgekraftteknologien og kommersialisere den. Gjennom kommersialisering kan teknologien få lavere kostnad når det gjelder penger, tid og ressurser.
Alle teknologier krever forskning og investering for å kommersialiseres
Selv om Norge har en fordel, vil det være behov for investeringer for å få til teknologiutviklingen. all denne utviklingen fortsatt kreve investeringer. Å overbevise finansieringsorganisasjoner om at en teknologi er verdt investeringen er imidlertid ikke et unikt problem for bølgeenergi. Alle teknologier var umodne en gang – det er kun gjennom dedikert forskning og investeringsinnsats at de avanserer til kommersialisering, med det resultatet at de tilhørende kostnadene reduseres.
For å skape vilje og evne til å investere trenger vi en nasjonal bølgekraftstrategi, lik den for havvind i Stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk i 2007. Den trakk frem produksjon av fornybar kraft på norsk kontinentalsokkel og et internasjonalt marked for norsk teknologi som drivkrefter for økt innsats på havvind.
Tretten år senere er målet at havvind årlig skal produsere 30 gigawatt (GW) innen 2040, og de første havområdene for flytende havvind er tildelt, med flere områder planlagt.
Argumentene for å utvikle en nasjonal strategi for havvind kan også gjelde for bølgekraft. Vilje og evne til å investere er viktig og kan ikke undervurderes for at en teknologi blir vellykket.
Bølgeenergi er en spennende mulighet for Norge
Bølgekraft kan gi Norge spennende muligheter, både når det gjelder å nå egne klimamål og for å sikre den norske kontinentalsokkelens posisjon som en pålitelig leverandør av fornybar energi. Norge står i en særstilling når det gjelder å løse utfordringene rundt utviklingen av bølgekraftteknologi. Etter vår mening er fordelene ved bølgekraft absolutt verdt investeringen.
Den artikkelen ble publisert som en kronikk i Dagens Næringsliv, 19. juli 2024: «Norge kan lede an innen bølgekraft».
0 kommentarer på “Et hav av muligheter: Norge som pådriver for bølgekraft”