Optimismen er tilbake i oljebyen Stavanger, leser vi i Dagens Næringsliv. Prognosene for Sør-Vestlandet som SR-Bank la fram nylig var så gode at banken måtte sjekke dem en gang til.
Men det bør ikke være overraskende at petroleumsnæringene får en opptur.
De fleste prognosene peker på at verdiskapingen fra disse havnæringene skal være ryggraden i norsk økonomi i mange år framover.
Nylig har SINTEF gjennomført en analyse av mulighetene for verdiskaping i de norske havnæringene, analysene er basert på samme metode som ble brukt i en global analyse som OECD la fram i fjor. Fram mot 2050 kan Norges årlige inntekt fra havet bli 100 milliarder kroner høyere enn i dag, selv om bidraget fra olje og gass da vil være lavere.
Legger halvert oljeindustri til grunn i prognosene
Havnæringene er viktige for Ola og Kari Nordmann. I 2010 sto de for 70 % av den norske eksporten. Men for hver tikrone «hav-Norge» tjente utenlands i 2010, kom 8 kroner fra olje og gass. I framtidsanalysen forutsettes det at vi alle tar togradersmålet på alvor og i estimatet som er gjort er petroleumsandelen av den norske verdiskapingen nesten halvert i 2050 sammenlignet med bare for noen år siden. Men kan vi da fylle etter med ny virksomhet, slik at det totale verdiskapingen fra havet ikke går ned? Konklusjonen i SINTEFs analyse er at hvis de riktige grepene tas, så kan de øvrige havnæringene langt på vei kompensere for minkende inntekter fra petroleumsnæringene.
Norsk verdiskaping vil øke med 40%
Analysen har sett på elleve havindustrier, der havbruk, fiske, fiskeforedling, marin ingrediensindustri, taredyrking og biologisk produksjon lavt i næringskjede, representerer de bio-baserte havnæringene. Så er det regnet på hvor mye mat, energi og transport verdens voksende befolkning vil trenge framover og analysert i hvilken grad disse behovene kan dekkes med norske ressurser fra havet. Med dette som utgangspunkt ble det funnet at Norges havbaserte verdiskaping i 2050 vil ligge 40 % over 2010-nivået.
Det vil si at Ola og Kari om drøyt 30 år kan hente verdier fra havet tilsvarende tre fjerdedeler av dagens statsbudsjett.
Men det er «itjnå som kjem tå seg sjøl» som Vømmøl Spelemannslag sang på 70-tallet. Bærekraft må legges til grunn, kunnskap og teknologi må utvikles og havnæringene må klare å samarbeide i kystsonen. Da må med andre ord politikere, forvaltningen og forskningsmiljøene gjøre sin del av jobben.
Andre næringer vil bidra mer til verdiskaping
Så tilbake til starten, skal vi være overrasket over at petroleumsnæringene i Norge får et oppsving igjen? Det bør vi egentlig ikke være. I våre analyser stiger Norges olje- og gassintekter de neste 12-13 årene. Men midtveis i dette århundret kan havindustriene i Norge ha fått en helt annen sammensetning. Med SINTEFs forutsetninger kan de bio-baserte havnæringene i 2050 være nesten like store som de petroleumsbaserte, der hver står for om lag 40 % av Norges inntekter fra havet.
Vil du lese mer? finn «Norsk havøkonomi mot 2050» på sintef.no
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!