Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vindtester uten vind

Klarer vi å modellere dette?

To bilder i collage. Havbasseng til venstre og to elektronikkbokser til høyre.
Venstre – fordeling av aktuatorer langs kanten av Havbassenget. Røde pricker peker på posisjon av vinsjer, linjer angir liner mellom modellen og aktuatorer. Høyre – hjemmelagde aktuatorer.
Forfattere
Mia Abrahamsen-Prsic
Forsker
Publisert: 12. mar 2024 | Sist redigert: 17. jan 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Vind er kanskje ikke det første som kommer i tankene, når vi snakker om modellforsøk i Havbassenget. Bølger og strøm er selvfølgelig avgjørende faktorer, men man trenger ikke å dra langt ut fra kysten for å oppleve røft vær og tøffe vindforhold. I et nylig prosjekt skulle en oljeplattform, plassert bare noe titalls kilometer fra kystlinja, utsettes for “squalls” – episoder hvor vinden forandrer både retning og styrke, raskt og brått, med høye vindhastigheter i kastene. Klarer vi å modellere dette?

Hybridvind

Metode: Cable-driven Parallel Robot (CDPR)
Modell: CFD-basert real-time fremstilling av varierende vind
Prinsipp: detaljerte numeriske simuleringer sammen med sanntidsestimert relativ hastighet gir nøyaktige vindlaster, påført med aktuatorer
Egnet for: vindturbiner, offshore, havbruk
Ulemper: ’usynlig’ – løses med bruk av utvidet virkelighetsverktøykasse (augmented reality)
Fordeler: nøyaktig, øyeblikkelig, presis, rimelig og fleksibel

Etablert praksis i slike modellforsøk er å gjenskape vind ved bruk av vifter. Fysisk, logisk, og ofte tilstrekkelig. Fortsatt, forandringer i vindhastighet er ofte begrenset av nøyaktigheten og styrken til vindbatteriene, mens endring av vindretning krever fysisk flytting av vifter. Kvaliteten av selve vindfeltet produsert med vindbatterier har begrensninger med tanke på turbulens, hastighet og vindprofil. Infrastruktur og fysikk tillater dermed ikke bestandig realistisk fremstilling av vind..

For å levere fremtredende modellforsøk for ekstreme forhold har vi kombinert det beste av eksperimentelle og numeriske metoder, og har utviklet en ny eksperimentell metode for påføring av vindlaster i fysiske modelltester ved hjelp av en kabeldrevet robot, også kalt CDPR (Cable Driven Parallel Robot). Det er ingen fysisk vind, men kreftene fra vinden påføres ’kunstig’, direkte på modellen, med vinsjer og flere silketynne liner.

Hvordan gjør vi det, egentlig?

Her, på vårt verksted på Marinteknisk Senter produserte SINTEF Ocean kraft-kontrollerte vinsjer som, tilpasset hvert forsøk, fordeles rundt kanten av Havbassenget. Vinsjene påfører last på modellen i 5 frihetsgrader. For å beregne vindkreftene som kreves for å oppnå riktig bevegelse kombinerer vi vindkoeffisienter med øyeblikkelige målinger av modellens respons og ønskede vindhastighet og retning. Vindkoeffisienter som er funnet gjennom CFD-simuleringer sendes til kontrollsystemet som styrer vinsjene.

Vindlaster påføres øyeblikkelig, nøyaktig og med full kontroll. Vi har mulighet til å modellere raske svingninger i retning og vindhastighet, sømløst og kontrollert, noe som åpner for tidseffektiv og fleksibel testing av flere værforhold, mer ekstreme tilstander, og spesielle fenomener. Slike «hybridvind»-tester tillater også betydelige forenklinger av modelldesign og bygging, uten å gå på bekostning på nøyaktighet og kvalitet av målinger. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å fremstille overbygg av konstruksjoner, som f.eks. rotoren på en vindturbin, noe som betydelig reduserer byggekostnadene og usikkerhet i modelleringen.

Grafikk som viser bilde av vindturbintårn i testbasseng og en illustrasjon av en hel vindturbin til høyre.

På en annen side gjør slik gjenskaping vindtestene mindre visuelle og dermed potensielt mindre intuitive. Vi har derfor utviklet Augmented Reality Toolbox – en verktøykasse som bringer det visuelle tilbake og utvider spekteret av tilgjengelig informasjon for observatørene. I videoen under visualiserer vi vindhastighetene og vindretningene som påføres en oljeplattform. Avhengig av behovet til prosjektene kan vi i tillegg velge å visualisere de delene av modellene som ikke har blitt bygd, samt tidsserier av ønskede målte verdier.

Augmented reality visualisering til venstre, med overlay av overbygget , vindhastighet og retning, samt tidsserier av målt modellposisjon. Til høyre – bilde av den virkelige modellen I løpet av vindtesten. Kamera plassert styrbord.

Nytt havbasseng, nye muligheter

Kort oppsummert, i modellforsøk har vi ofte behov for å skape kraftig, varierende vind og påføre vindkrefter på veldig ulike typer av flytende konstruksjoner. Gjennom tverrfaglig samarbeid har vi tatt digitalisering av eksperimentelt forsøk et skritt videre og har vi koblet CFD med modell tester gjennom hybridvind metoden. Takket denne kan vi nå tilby presise og fleksible vindtester, uavhengig av hva vinden skal påføres på, og hvor hardt det skal blåse. Når det nye Havteknologisenteret står ferdig, gleder vi oss til å kombinere de ypperlige nye laboratoriene med innovasjon i testmetodikken for å fortsette å utvikle og levere fremragende modellforsøk.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin