– Hvordan skal næringen håndtere tøffe klimakrav?

Det er endelige Nor-Fishing igjen i Trondheim. Det er årets begivenhet for næringen – den viktigste møteplassen vår. Men det er også er alvorlig bakteppe for noen mer alvorlige temaer som tas opp på messa.

Dronning Sonja har åpnet messa, og næringen er til stede med nye innovasjoner og produkter. Det er tilbud om spennende foredrag om blant annet bruk av råmaterialer, sameksistens til havs, fiskeriteknologi, fremtidens fiskefartøy og et isfritt Arktis.

Fiskeridirektoratet serverer suppe. Det er Rekefest hos SINTEF. Det er årets begivenhet for næringen – den viktigste møteplassen vår. Men det er også er alvorlig bakteppe for noen mer alvorlige temaer som tas opp på messa. Hvordan skal næring håndtere tøffe klimakrav og tilpasse seg det grønne skiftet?

Fiskerikriminalitet og overfiske

Og hvilke kontrollmekanismer må vi forberede oss på for å unngå fiskejuks – og de negative konsekvensene det har for næringens omdømme og hele verdigrunnlaget – det marine naturmangfoldet?

Det har heldigvis blitt et økt fokus på nettopp fiskerikriminalitet, både i Norge og globalt. Overfiske er tross alt en av driverne bak tap av naturmangfold. FNs bærekraftsmål nr. 14 skulle inspirere oss til å få en slutt på det.

Globalt bærekraftsmål og gode intensjoner til tross, deadlinen for å gjøre slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske både kom og gikk allerede i 2020 – og det må vi gjøre noe med. For selv om 80 % av alt liv på jord er i havet, og potensialet for uttak kan være helt fantastisk, er vi midt i en naturkrise. Og en klimakrise.

I tillegg er det økt befolkningsvekst på jorden. Og alle behøver mat – helst fra havet, for der er vekstpotensialet.

Det er mye penger å tjene på fiskerikriminalitet – om man ikke blir tatt. Men denne kriminaliteten gjør stor skade. Ikke bare på næringens omdømme – men også omdømmet til alle de som faktisk driver lovlig. Og ikke minst ressursgrunnlaget vårt.

Lav oppdagelsesrisiko

«Målet vårt er å få redusert mulighetene for ulovligheter og på den måten forebygge kriminalitet i næringen.» Det sa Monica Mjøs Værholm, som leder arbeidet mot fiskerikriminalitet i Økokrim, til Fiskeribladet 17. juni år.

Utfordringen med dette er at fangstdata som næringen i dag er pålagt å registrere og rapportere til myndighetene er basert på selvangivelse og manuelle registreringer.

Selv om rapporteringsløsningene i all hovedsak er elektroniske, registreres opplysningene som oftest manuelt i systemene uten at det stilles krav om dokumentasjon. Det er også lav oppdagelsesrisiko for de som ønsker å bevisst feilregistrere fangsten.

Fysisk tilstedeværelse av kontrollmyndigheter er naturligvis et verktøy som kan avdekke lovbrudd – men da kun når de er til stede – noe som det ikke finnes tilstrekkelig kapasitet til.

Digitale og automatiske løsninger er derfor ikke bare noe næringen behøver – men som det i økende grad også vil stilles krav til. Fiskeridirektoratets handlingsplan for utvikling av fremtidens fiskerikontroll, fremhever også dette som et konkret tiltak.

Dette kan bidra til et helautomatisert dokumentasjonssystem. Hvor fangstsammensetningen fra hver fiskeinnsats analyseres automatisk idet den kommer om bord. Teknologi som kan fastslå art og størrelse (lengde og vekt), knyttet automatisk opp mot tid og sted, fangstredskap og andre relevante parametere.

Slik vil fiskerne få brukt tiden sin bedre. Vi unngår at noe kastes – som uønsket fisk, for liten fisk og fisk det ikke er kvote på. Kontrollmyndighetene vil få oversikten de behøver, næring og samfunn får tilgang til verifiserbar data, forbrukernes krav om bærekraftig høsting vil kunne etterleves – og vi får mer kunnskap som kan hjelpe oss gjennom naturkrisen.

Bærekraft er viktig

Dette er viktig – for det er stor usikkerhet om hvor mange arter som finnes i havet, hvor de er, eller hva det kan brukes til (eller om de burde brukes til noe i det hele tatt). Det er også viktig for næringen.

For på verdensbasis ser vi at den voksende middelklassen i økende grad ikke bare vil ha fisk. De ønsker også å vite at fisken de spiser er bærekraftig og at fangsten ikke bidrar til mer tap av naturmangfold. De ønsker verifiserbar dokumentasjon på at reguleringer har blitt etterlevd og at ressursene har blitt fangstet på optimalt. Digitalisering og automatisk fangstkontroll vil kunne bidra til dette.

Det vil også være viktig for næringen – som bidrar med viktig verdiskapningen langs kysten og for norsk økonomi. Fiskerikriminalitet undergraver konkurransevilkårene i næringen, og gjør det vanskeligere for de som følger reglene. Samtidig bidrar det til å ødelegge naturen vi er avhengig av – og skape et negativt bilde av en næring, som bidrar så sterkt til kultur, miljø, samfunn og økonomi i Norge.

Det bidrar også til ytterligere reduksjon av naturmangfold i en tid hvor vi ikke har råd til å noe annet enn bærekraft.

EU prosjekter

SINTEF Ocean har de siste årene jobbet med det innovasjonsdrevne EU prosjektet Smartfish for å finne nye effektive løsninger sammen med fiskerinæringen både i Norge og EU. Dette er løsninger som kan bidra både til å effektivisere næringen, senke kostnader for aktørene – og samtidig være med på å beskytte naturmangfold gjennom fangstteknologi.

Dette arbeidet forsetter i 2023 med EveryFish, hvor 17 partnere fra 8 land i Europa skal utvikle, teste og promotere 10 innovative teknologiske løsninger for å bidra til at helautomatisk fangst- og rapporteringssystem til bruk i Europeiske fiskerier. Fem av disse partnerne er norske. Dette vil det være mer informasjon om hos SINTEF på Forskningstorget under fiskerimessen.