Sammendrag
Se for deg at du kunne klatre opp en fjellvegg uten å tenke på sikringen. Eller hva om det ikke var klatrekø i hektiske dager? Et nytt forskningsprosjekt utforsker nå hvordan nye sikringer, lys og sensorer kan lage en ny og digitalisert Via Ferrata.
Teksten er skrevet av Mads Iddberg, sivilingeniør, og Siri Marthe Arbo, forsker, i SINTEF.
Hva er en Via Ferrata?
Via Ferrata er en fjellrute som du klatrer opp ved hjelp av en stålvaier som er festet i fjellveggen. Vaieren er sikret ved hjelp av bøyler og bolter. Ruten har også andre sikringer og hjelpemidler som stiger og broer. I dag finnes det ca. 20 slike klatreruter i Norge og det er stor etterspørsel etter flere.
Illustrasjon av via Ferrata klatresti. Fra Shutterstock.
Utfordringene med dagens Via Ferrata
Styrken, men samtidig utfordringen med dagens teknologi er at den baserer seg på manuell forflytning av et dobbelt sett karabinkroker langs en sikringsvaier. Vaieren er igjen festet til fjellveggen med faste intervaller. Dette gir stor fleksibilitet, men samtidig rom for feilbruk. I tillegg er det tidkrevende og man risikerer relativt lange fall ved at systemet ikke stanser brukeren før karabinene treffer sist passerte innfestning i fjellveggen.
På dager med stor pågang er det også utfordringer med lange køer i anleggene. Da kan det være vanskelig å passere hverandre underveis siden Via Ferrata er «enveiskjøring».
Bilde: Manuell forflytning i klatrestien øker risiko. Fra Shutterstock.
Digitalisert Via Ferrata – prosjektet som skal utvikle en helt ny klatreteknologi
Hvert år tildeler Forskningsrådet midler til selskaper som skal skape innovasjon. Et av disse selskapene er Climb Norway som fikk tildelt 16 millioner for å utvikle nye klatreteknologier i samarbeid med SINTEF og Fosen Aktiv. Sammen utforsker vi hvordan nye sikringsprodukter kan gjøre det mulig å klatre raskere med sømløse bevegelser.
Prosjektet heter IPN DigiFerrata som står for «Digitalisert Via Ferrata». Det skal gi en trygg og sikker klatreopplevelse for folk flest som ønsker å utforske norsk natur. Målet er å integrere digitale elementer som forbedrer klatreopplevelsen. For eksempel skal det bli mulig å følge klatrerens posisjon i løypa, og anlegget vil lyssettes etter hvor du er.
Denne utviklingen kan også legge grunnlaget for nye, spennende konkurransegrener og -former.
Om «Innovasjonsprosjekter i næringslivet» (IPN) En IPN er «et bedriftsledet prosjekt med omfattende innhold av forskning- og utvikling (FoU). Innovasjonsprosjektet skal føre til fornyelse og bærekraftig verdiskaping for bedriftene som deltar i prosjektet. Det skal også gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger blir tilgjengelige.» – Forskningsrådet |
Prosjektets visjon består av to hovedelementer:
1) Utvikling av ny sikringsteknologi. Tenk deg at du kan klatre uten å tenke på hvordan du er sikret i fjellveggen, men kun trenger å fokusere på å nyte utsikten og turen? De nye teknologiske løsningene åpner for sømløs bevegelse uten manuell overgang ved sikringspunkter underveis. Målet er at sikringsteknologien skal bidra til å dempe fall og gjøre klatreopplevelsen så sikker som mulig for brukeren.
2) Elektronisk infrastruktur. Vil du konkurrere med venner for å se hvem som er raskest kan løpe etter lysharen på vei opp fjellveggen? Eller kanskje du ønsker å bevege deg oppover på natten ved å følge en opplyst sti før du skrur av lyset og nyter stjernehimmelen? Prosjektet vil etablere en elektronisk infrastruktur og en programvarepakke som muliggjør integrasjon mellom bruker og anlegg for å heve brukeropplevelsen.
Strenge krav for ambisiøse mål
For å nå de ambisiøse målene satt for nestegenerasjons digitaliserte Via Ferrata anlegg, er det flere utfordringer som må løses: Systemet må tåle harde klimatiske belastninger, være sikret mot feilbruk, tåle de naturlig store belastningene som kommer av et fall, og samtidig være så brukervennlig og appellerende at de nye anleggene blir brukt.
Et slikt system krever høy kompetanse innenfor material– og produksjonsteknologi. Sammen skal vi utvikle et produkt som møter de strenge kravene som settes til egenskaper og funksjonalitet.
For å lykkes med disse krevende og flerfaglige utfordringene består prosjektet av Climb Norway som prosjekteier og initiativtaker med inngående kjennskap til klatring og dagens Via Ferrata teknologi, Fosen Aktiv som lever av å tilby unike opplevelser på Fosen, SINTEF Manufacturing med solid kompetanse på produktutvikling og materialteknologi, og SINTEF Digital med sin inngående kunnskap om digitalisering og elektroniske løsninger. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (prosjekt nr. 321479)
SINTEF klatrer Via Ferrata. Foto: Mads Iddberg.
Pingback: Via ferrata 2.0- Sintef forskningsprosjekt - Fosen Aktiv