Den norske lakseverdikjedens påvirkningskraft

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norsk Sjømat, utgave 6-2021

 

Norske lakseprodusenter står for cirka 55% av den globale lakseproduksjonen, og mellom årene 2000 og 2020 har denne produksjonen økt med en faktor tre – fra 0,89 til 2,69 millioner tonn. Derfor har de norske lakseprodusentene stor påvirkningskraft i markedet, både innen- og utenlands.

Som en del av VALUMICS-prosjektet ble det utført økonomiske og forvaltningsanalyser av den norske lakseverdikjeden, som inkluderer produksjon og primær prosessering i Norge, samt eksport til andre markeder i EU for videre prosessering og distribusjon. Prosjektet, som nettopp ble ferdigstilt, har som mål å gi beslutningstakere langs hele matverdikjeden et mangfold av verktøy som gjør det mulig å evaluere påvirkningen av strategiske og operasjonelle retningslinjer på verdikjeden. Dette for å kunne øke robusthet, integritet og bærekraft i matverdikjeder i europeiske land. Prosjektet består av partnere fra hele Europa og Asia, og SINTEF Ocean har vært med fra Norge.

Usikkerheter langs verdikjeden

Resultatene fra analysene viser at en såkalt «hybrid forvaltning» er det som best beskriver dagens forvaltning av den globale lakseverdikjeden. Dette betyr at man gjerne ser en kombinasjon av både horisontalt samarbeid og vertikal integrasjon, inkludert relasjoner og nettverk, vurderinger gjort av tredjeparter og sertifiseringer, i tillegg til den tradisjonelle, statlige reguleringen. Det er denne kombinasjonen som kjennetegner dagens forvaltning, og denne trenden understreker også den store innflytelsen internasjonale relasjoner og avtaler har på den globale lakseverdikjeden.

Under analysen ble det påvist at de viktigste kildene til usikkerhet handlet om utvikling av biomassen knyttet til vekst og lange produksjonssykluser. Dette henger sammen med blant annet miljømessige, biologiske og politiske faktorer, for eksempel at det finnes
en maksgrense for hvor mye biomasse som er tillatt, samt et overvåkningssystem som er i drift for å sikre bærekraftig vekst. Begrensede antall nye lisenser for lakseoppdrett i Norge gjør at norske bedrifter bestemmer seg for å operere og utvikle lakseproduksjon i andre lakseproduserende land, f.eks. Chile, Skottland, USA, Canada og Island, for å sikre videre vekst og stabile leveranser av laks til markedene.

Lakseverdikjeden drives av produsenter som opererer i en virkelighet der etterspørselen er større enn tilbudet. Dette kan da være uheldig for sekundære produsenter som kan lide av en stigende markedspris. Analysen viser at noen av de store aktørene på markedet, slik for eksempel MOWI, forvalter hvert trinn langs verdikjeden, fra fôring til produksjon og prosessering til sluttprodukt – noe som gjør at de sitter veldig bra på markedet. Denne makt-ubalansen innad i lakseverdikjeden kan bli enda større ved en eventuell utbredelse av norske bedrifter i andre lakseproduserende land med gode naturlige forhold.

Økt markedspris stammer fra produksjonskostnader

Prosjektets analyse viser at prisøkninger for laks kommer som resultat av økende produksjonskostnader, og ikke av en synkende laksepris. Dette peker på at det
finnes fortsatt muligheter for fremtidige forbedring av kostnads-effektive teknologier som kan bekjempe sykdom og redusere produksjonskostnader. Forskerne påpeker at den norske lakseindustrien kommer sannsynligvis aldri til å kunne helt unngå prisøkninger,
men at dette kan reduseres ved implementering av tiltakene nevnt over.

Studien viste at det spesielt er små og mellomstore bedrifter som har størst potensial for å øke produktiviteten og profitten gjennom å oppskalere driften, men dette kan være vanskelig fordi slike lisenser er begrenset i Norge. Det er også disse små og mellomstore bedriftene som kan få mest mulig utbytte av teknologisk fremskritt, som kan forbedre effektiviteten av inninnsatsfaktorer og redusere systemiske og operasjonelle feil langs verdikjeden.

Siden 2014 har vi sett en trend der små og mellomstore lakseprodusenter har vist en sterk teknisk forbedring – noe som indikerer at de har investert mye i teknologi for å kunne forbli konkurransedyktig på markedet. Denne trenden var mindre markant for
store bedrifter, som faktisk viste en nedgang i teknologisk utvikling frem til 2017, da investeringene gikk opp igjen for å kunne redusere produksjonskostnader. Uansett størrelse på bedrift, ser vi at jo mer teknologisk effektiv bedriften er, desto mer produktivt er den, og spesielt for små og mellomstore bedrifter finnes det fortsatt gode muligheter for å forbedre seg på dette
området.

Lav overlevelsesfaktor mellom eksportører og globale importører

En annen trend som kom frem av VALUMICS analysen er at overlevelsesfaktoren i forholdet mellom de norske lakseeksportører og de viktigste globale importørene er nokså lav. Sannsynligheten for at kundeforholdet varer etter to år ligger på cirka 28%, og etter fem år er dette ned på cirka 12%. Det vil si at de fleste handelsforhold dør ut etter to til tre år i gjennomsnitt, og dette gjelder for importører i både EU og ikke-EU land.

Sett i forhold til eksporttype, ser vi at overlevelsen av handelsforholdet ligger best an for engros og prosesseringsbedrifter, versus primærprodusenter. Resultatet viser at lakseverdikjeden avhenger ikke av stabile handelspartnere, men heller en begrenset produksjon og en stor global etterspørsel som driver norsk lakseeksport videre.

Denne mangelen på langsiktige handelsforhold med importører kan også peke mot at kostnadene for å komme inn på eller ut av markedet er ganske lave, noe som mest sannsynligvis er tilfellet på grunn av den høye etterspørselen.

Av de etablerte handelsforholdene som finnes, er det salgssektoren i Frankrike og sekundærprosesseringsektoren i Polen som dominerer, og vi ser at eksportprisen i Norge har innflytelse på priser langs hele verdikjeden. Det finnes derimot forskjeller innad i de to landene, ettersom lakseprisen i Frankrike er sterkt påvirket av salg generelt, mens i Polen er den ikke det. Dette skyldes at laks til matkonsum er mer etablert i
Frankrike enn i Polen.

 

For mer informasjon, se hele brief’et på:
https://valumics.eu/wp-content/uploads/2021/08/Salmon_Brief.pdf

Fakta og tilleggsopplysninger:
• 21 partnere fra 16 ulike land
• Se også https://valumics.eu/