Artikkelen ble opprinnelig publisert i Fiskeribladet her.
«Hvem er vi som mennesker? Og er vi de vi behøver å være? Hvem er du som forvalter – og er DU den du må være?» Dette spurte Josefa Cariño Taulí, leder for The Global Youth Biodiversity Network (GYBN) deltagerne på høynivåpanelet for naturmangfold i Kunming, Kina og online 12. oktober 2021.
Hun er en ung kvinne fra Filippinene, og hun – som mange andre – er dypt bekymret for verdens naturmangfold – både til havs og til lands. Talen hennes var rørende og sterk, og fikk meg virkelig til å tenke over om jeg faktisk ER den jeg behøver å være, for å være med på jobben for transformative endringer i samfunnet. Er jeg klar for de tunge valgene? Endringer som vi må ta for oss nå. For å redde naturen. For å redde havet. Ressursene vi er avhengige av – som mennesker – for å overleve.
80 % av liv på jord er i havet – selv om vi ikke vet hvor mye, hvor eller hva det kan brukes til (eller om det burde brukes til noe i det hele tatt). Men havet behøver hjelp fra oss nå. Vi er midt i en masseutryddelsesevent – både til havs og til lands – uten at vi vet hvor mange arter vi mister, hvor de er (eller var) eller hva konsekvensene engang er. For oss. For livet i havet.
Mange vil hjelpe – på mange nivå – for å både stoppe utryddelsen av naturmangfold – og for å finne ut hva vi egentlig står ovenfor. Og det er viktig å poengtere at her i Norge (som vanlig, vil mange nå si) er vi for eksempel absolutt blant de beste i klassen –i forhold til forskning. Det er noe vi naturligvis må være stolte av.
I Europa har vi for eksempel nest høyest antall dager til havs med forskningsfartøy (selv om det foreslås kutt i det nye statsbudsjettet nettopp på dette punktet). Vi har også nest høyest investering i forskning i Europa – etter Italia – og det har økt jevnt og trutt de siste årene (data frem til 2017). Det skal vi være stolte av – vi bidrar bra på verdensbasis for å finne vitenskapelige løsninger, og vi gjør det sammen med næringen.
Dette vises også i det nye statsbudsjettet, som fremhever viktigheten av teknisk-industrielle institusjoner som Sintef, for å hente inn kunnskap til norsk næringsliv – og øker denne støtten. Sintef Ocean har for eksempel de siste fire årene jobbet med det innovasjonsdrevne EU prosjektet Smartfish for å finne nye effektive løsninger for fiskerinæringen både i Norge og EU som kan bidra både til å effektivisere næringen, senke kostnader for aktørene – og samtidig være med på å beskytte naturmangfold gjennom fangstteknologi.
Gjennom prosjektet R-Control, finansiert av Forskningsrådet og startet i 2021, vil vi – sammen med næringen – utvikle teknologi for å kunne automatisk analysere fangstsammensetningen fra hver fiskeinnsats for å fastslå art og størrelse (lengde og vekt), knyttet automatisk opp mot tid og sted, fangstredskap og andre relevante parametere.
For beskyttelse av naturmangfold er dette siste spesielt viktig. For om vi ikke vet hva som hentes ut, kan vi ikke beskytte det. Om vi ikke vet hva som engang er der ute, vet vi heller ikke hva vi mister – eller hva vi eventuelt kan hente ut mer av.
Jobben gjøres også på globalt plan – for det hjelper lite om det bare er Norge som gjør denne jobben, det vet vi. Andre uken i oktober fortsatte arbeidet mot det nye globale rammeverket for naturmangfold etter 2020 – hvor målet er 30 % vern av land og havområder (og hva betyr egentlig det for næringen?). I november er det neste klimatoppmøte, i Glasgow, hvor vi blant annet skal diskutere hva som må gjøres for å ikke bare å stoppe klimagassutslippene – men også få fjernet det som allerede er i atmosfæren.
Naturbaserte løsninger som tang og tare. Vern av myrområder. Karbonfangst- og lagring. Vindmøller til havs. Økte CO2 avgifter. Det siste er en del av løsningen det nye statsbudsjettet også tar for seg, som Fiskeribladet skrev om 12. oktober også – samme dag som Taulí spurte verdensledere om de var de transformative lederne de måtte være – for å få til de kritiske samfunnsendringene vi må se raskt.
Spørsmålet vi også må stille oss er om vi som jobber i og med næringen også er de VI må være for å ta del i disse transformative endringene.
2021 starter Sintef en Konsernsatsing på Naturmangfold og arealbruk – temaer som allerede er – og vil fortsette å være fremover – spesielt når vi skal verne 30 % av havområdene våre, og kutte klimagassutslipp samtidig.
Hvilke løsninger kan vi jobbe frem som kan gi oss bærekraftig vekst i næringen – uten at det bidrar til negativ utvikling for klima, miljø og naturmangfold? Dette er noe vi som forskningsinstitusjon ikke kan jobbe med alene – her behøver vi dere i næringen til å gi råd, innspill og praktiske forslag. Slik at vi alle kan BLI den vi MÅ være.
Strong words.
The major drawback of society is the ignorance for the climate.
Everything starts from I then we. If we dont care for the nature we must be ready for the consequences.
And yes the time for action is now.