Koronasituasjonen har påført store endringer i det norske arbeidslivet. Pandemien viser mer enn noensinne viktigheten av arbeid og ikke minst, folk i arbeid. Arbeidsforskerne ved SINTEF Digital – Teknologiledelse har søkelys på denne viktige ressursen, som fort kan bli glemt i de store trendene som det grønne skifte, bærekraft og digitalisering.
COVID-19s omveltning i arbeidslivet
Pandemien har påført mange endringer, blant annet i balansen mellom jobb og privatliv, og balansen hjemmekontor og jobbkontor. Kan vi anta økt fleksibilitet?
Vi vet lite om hvordan korona har påvirket det norske arbeidslivet, virksomhetsnivået, og hva denne økte fleksibiliteten har å si for arbeidsplassen som helhet og det hybride aspektet som skapes.
Et helhetlig perspektiv
Heldigvis er det slik at i det norske arbeidslivet har vi all forutsetning til å lykkes uavhengig av pågående trender, men sjelden lykkes en helt alene. Sammen kan vi skape verdi for norsk arbeidsliv. Arbeidsforskerne ved Teknologiledelse har god erfaring med dette og ved bruk av aksjonsforskning kan vi dette med samskaping.
Aksjonsforskning er en forskningstilnærming hvor en produserer kunnskap gjennom aktiv deltakelse og samspill mellom forskere og de aktører som forskningen omhandler.
Når vi jobber med organisasjonsforskning har vi som utgangspunkt at en organisasjon er unik, sammensatt og kompleks. Det er mange ulike strukturer å forholde seg til og nivåer. Ved å legge til grunn en helhetlig tankegang anerkjenner vi alle nivåene på en arbeidsplass; individene, gruppene, lederne, organisasjonen og til slutt strukturer i samfunnet (IGLOS). Vi opplever at ulike nivå har ulike problemstillinger og krever ulike arbeidsmåter.
Videreutvikling på et solid fundament
Demokratiske verdier og partssamarbeid er viktige aspekter ved våre organisasjoner og vårt samfunn. Demokratiet er sterkt gjenspeilet i organiseringen av det norske arbeidslivet. Vi har verdens beste arbeidsmiljølov, et tillitsvalgtapparat som andre land er forundret over og nysgjerrige på, og verneombud med en sterk stemme (f.eks stansingsrett).
Men dette krever også et utviklingsfokus. Vi kan ikke hvile på laubæra. Disse viktige bærebjelkene må det fortsatt forskes på. Kort oppsummert, til nå har forskningen ledet av oss ved Teknologiledelse vist at et utvidet partssamarbeid er en ypperlig drivkraft for et godt arbeidsmiljøarbeid og utviklingsarbeid. Anerkjennes ledelsens, tillitsvalgtes og verneombudenes kompetanse og ansvarsområde, og bruker dette som en «utvidet ledelseskapasitet» ved organisasjonen, har du gulloppskriften på hvordan best mulig utnytte det verdigrunnlaget vi har i norsk arbeidsliv.
Tillitsvalgtapperatet sammen med verneombudene kan fungere som en hensiktsmessig og strategisk utviklingsaktør. Tillitsvalgte kan gjøre mer enn kun å forhandle lønn og verneombud kan ha en mer aktiv rolle for utviklingen av et godt arbeidsmiljø utover det å påse HMS-arbeid. Og vi som arbeidstakere er også viktig.
Vi har et ansvar og en medvirkningsplikt for både vårt arbeidsmiljø og utvikling av vår arbeidsplass. Dette fordi alle nivå i en organisasjon betyr noe, og alles bidrag er viktig for å kunne videreutvikle vårt gode arbeidsliv.
Ved å forske med et helhetlig perspektiv som rammeverk møter vi forskere utrolig mange spennende forskningsspørsmål og utfordringer/dilemmaer aktører i det norske arbeidsliv står ovenfor.
Svarene ligger der fremme, og de vil vi forske frem! Fordi, uten folk i arbeid mister vi landets verdiskapere!
Vil du vite mer?
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!