The World Hydropower Congress ble arrangert for syvende gang 14.-16. mai 2019. Konferansen, som arrangeres av the International Hydropower Association (IHA), arrangeres annet hvert år i ulike deler av verden og tiltrekker seg delegater fra ulike land og kontinenter. I år var arrangementet i Paris, samme by hvor Pariavtalen ble underskrevet for fire år siden under COP21.
Årets tema var «The power of water in a sustainable, interconnected world». Gjennom presentasjoner og diskusjoner ble det satt fokus på vannkraftens rolle i å levere på ambisjonene definert i Parisavtalen og FNs bærekraftmål. Deltakerne representerte for det meste vannkraftindustrien, men myndigheter, akademia og forskning, finans og ulike interesseorganisasjoner var også tilstede.
Stort engasjement for vannkraft og positiv tro på fremtiden
Arrangørene hadde satt sammen et variert program med et bredt spekter av fokussesjoner, foredragsholdere og paneldeltakere. Atle og jeg tok turen til Paris for å delta i hvert vårt panel innenfor to viktige tema: karbonfotavtrykket til vannkraft og vannkraftens rolle i fornybare energisystemer. Det har vært tre dager preget av engasjement for vannkraft og positiv tro på fremtiden. Felles for de fleste deltakerne er en sterk oppfatning av vannkraft som ryggraden i fremtidens fornybare energisystem, og en bekymring over at endringene i energisystemet må skje raskere dersom vi skal lykkes i å begrense klimaendringene.
Vannkraft som energilager
Det hele åpnet tirsdag ettermiddag med overordnede innlegg fra store aktører som IHA, UNDESA, The World Bank Group, The Nature Concervatory, African Union Commission og IEA, samt representanter fra myndigheter, industri og interesseorganisasjoner innen fornybar energi. Det ble pekt på at investeringene i fornybar energi stagnerte i 2018, og at vi må øke innsatsen for å nå målene i Parisavtalen.
Visste dere at vannkraft utgjør 99% av verdens energilager i dag?
Vannkraft er – og vil være i lang tid fremover – den viktigste lagringsteknologien i det globale energisystemet, men er lite synlige i den offentlige debatten om energilager. Visste dere at vannkraft utgjør 99% av verdens energilager i dag? Det ble pekt på at vannkraften har urovekkende dårlig rykte til å være en fornybar energikilde, og at bidraget vannkraft gir til verdens energisystemer må kommuniseres bedre utenfor bransjen. Samtidig må vannkraftbransjen fortsette arbeidet med å hele tiden forbedre seg og bli mer bærekraftig. Det ble også pekt på at det er viktig å anerkjenne vannkraftens rolle i et større perspektiv enn kun som en energikilde. Vann er en viktig ressurs som må forvaltes på en måte som hensyntar andre miljøhensyn og andre bruksområder som landbruk, drikkevann og rekreasjon.
Vannkraftens karbonfotavtrykk og rolle i fornybare energisystemer
Onsdag og torsdag deltok både Atle og jeg i paneler i hver vår fokussesjon. Atle deltok i sesjon «Hydropower’s carbon footprint» hvor han snakket om at forskere verden over er enige om «netto-konseptet» for å beregne utslipp fra vannkraft. Det vil si at man må trekke fra naturlige klimagassutslipp som uansett ville ha funnet sted når man skal beregne utslipp fra vannkraft.
Atle fortalte også at han har jobbet for IPCC som nå nettopp har godkjent dette prinsippet som skal brukes når land rapportere sine utslipp fra «flooded land» (blant annet vannkraftmagasiner). Dette er viktig arbeid, som sikrer transparens og en riktig rapportering av utslipp. Vannkraft blir da ikke ilagt en klimapåvirkning som er større enn det de faktiske utslippene er.
Selv var jeg invitert for å holde et key-note innlegg om hvordan fleksibel vannkraft muliggjør integrering av variabel fornybar energi i sesjonen «Clean Energy Systems». Jeg snakket blant annet om hvordan fleksibel vannkraft balanserer fluktuasjoner i kraftsystemet og bidrar til et mer effektivt kraftsystem og økt verdi av fornybar energi, blant annet ved å motvirke kannibaliseringseffekten av vind- og solkraft. Innlegget bygget blant annet på arbeid fra HydroCen, HydroBalance og IEA Hydropower Annex IX.
Fakta: Hva menes med kannibaliseringseffekten av variabel fornybar kraft?
Dette er et begrep brukt om det fallende inntektspotensialet til variabel fornybar ved økende penetrasjon av sol- og vindkraft. For eksempel vil inntektene til vindkraft falle raskt dersom andelen i systemet blir svært høy. Dette er fordi alle vindkraftverk følger det samme produksjonsmønsteret. Det vil si at når det er mye vind, vil det være overskudd av energi tilgjengelig og lave kraftpriser. Vindkraftprodusentene får derfor lite igjen for energien som produseres. Dersom det er andre fleksible ressurser i systemet som kan redusere produksjonen eller øke forbruket av kraft, reduserer dette overskuddet og hindrer at kraftprisen i disse periodene faller mot null.
Det var to dager stappfulle med spennende fokussesjoner og det ble diskutert et bredt spekter av utfordringer. Blant annet hadde IEA en sesjon om modernisering av aldrende vannkraft, US Department of Energy hadde en sesjon om pumpekraft, og det var sesjoner om digitalisering, grønne obligasjoner for vannkraft, eierskap og investeringer, sedimenthåndtering, hybridløsninger for vann og solkraft, metodikk for bærekraftvurdering og mye mer.
Alt i alt sitter vi igjen med en positiv følelse for vannkraftens fremtid, mange nye tanker og nye kontakter fra hele verden.
Vennlig hilsen
Linn Emelie Schäffer og Atle Harby
0 kommentarer på “SINTEF-forskere på internasjonal konferanse om vannkraft”