Møte med ‘sjefen over alle sjefer’ i EUs forskning

Da Kunnskapsdepartementet ringte

Jeg ante fred og ingen fare da jeg spiste min britiske lunsj i London for et par uker siden. Planen for arbeidsdagen var ei arbeidsøkt sammen med gode europeiske kolleger for søke støtte fra H2020 til å drive arbeidet med å implementere CO₂ fangst og lagring i Europa fremover. Nothing less.

Da jeg skulle reise meg og fornøyd erkjenne at egg og bacon ikke er så verst å starte dagen med, ringte telefonen. En hyggelig dame fra Kunnskapsdepartementet i Oslo kunne fortelle at ‘sjefen over alle sjefer’ for forskning i EU skulle komme til Oslo, og spørsmålet var: ‘Vi ønsker å invitere deg som et godt eksempel på personer som har lykkes meget godt i det europeiske forskning- og innovasjons-samarbeidet’. Så kult! Jeg som brenner så innmari for europeisk forsknings-samarbeid, jeg kjenner nytten av dette på kroppen HVER eneste dag. Og, jeg ser hvor skjerpet vi i SINTEF blir gjennom å delta i EU-prosjekter.

Ikke minst – jeg er så utrolig stolt av at vi i SINTEF Energi viser vei og satser stort på dette.

Så da begynner tankene å svirre – hva skal jeg fokusere på? Det er så utrolig mange ting jeg har lyst til å fortelle om til generaldirektøren for EUs departement for forskning (DG RTD): Monsieur Paquet.

Hvordan har jeg bidratt til det europeiske forskning- og innovasjons-samarbeidet?

Energiområdet blir stadig viktigere – Europa trenger en sterk satsing på dette fremover, også i Horizon Europe: Klima, arbeidsplasser og forsyningssikkerhet er stikkord. Jeg har erfaring fra mange typer prosjekter i EUs rammeprogrammer – jeg har bla vært koordinator, deltager og nå også styreleder for prosjekter i både FP6, FP7 og H2020.

Prosjekttypene har vært både Research and Innovation Actions og såkalte Coordination and support Actions. Alle veldig nyttige. Jeg har sett industri få løst grunnleggende utfordringer i prosjekter med åpen innovasjon, sammen med sine konkurrenter. FP6 ENCAP, FP7 Decarbit, H2020 GATEWAY og H2020 CHEERS er noen av disse prosjektene.

Jeg har også vært medlem i en ekspertgruppe som gir råd til EU kommisjonen rundt prioriteringer av midlene i H2020 innen energiområdet (AGE – Advisory Group on Energy). Dette har lært meg at vi trenger å forske mer på fornybar energi – og for eksempel H₂-produksjon fra naturgass med CO₂-fangst og lagring.

Jeg var med å initiere etableringen av vårt Brussel-kontor. SINTEF er til stede der vi påvirker og deltar.

Jeg leder en koalisjon av 40 europeiske institusjoner som forsker på CO₂-fangst og lagring (CCS) gjennom European Energy Research Alliance (EERA) – dette er utrolig effektivt for den offentlige pengebruken: vi fokuserer på samarbeid og ‘alignment’ av penger, gir råd til EU kommisjonen og enkelt-land.

 

SET Plan samarbeidet er et virkemiddel for å samkjøre offentlig og private midler, Europeiske og nasjonale strategier innen energi. Målet er å trigge investeringer i felles forskning- og innovasjon.

EU har en Energiunion, og Norge er en energistormakt – og Norge er meget sentral i SET plan samarbeidet. Lærdommen fra SET plan arbeidet forteller meg at Norge bør ha en sentral plass også når STRIA arbeidet nå formes (Strategic Transport Research and Innovation Agenda). Vi bidrar konstruktivt og tar vår del av jobben for å forme Europa.

EU skal idriftsette et enormt demonstrasjonsprogram – Innovation Fund – i 2020 ( 60milliarder NOK). Jeg har fått plass i en ekspertgruppe som gir råd til Dg CLIMA om retningslinjene for bruken av dette fondet.

Viktig: Forskning må ha en plass når disse pengene brukes – det må legges til rette for kunnskapsdeling!

Jeg kom til dette møtet full av ydmykhet for de andre ‘trønderne’ i dette møtet som foreløpig har en Nobelpris hver.

Grunnforskning er utrolig viktig. Innen energifeltet er det også sentralt å ha tilstrekkelig fokus på bredden i feltet, slik at vi bruker ressursene våre best mulig for en best mulig energifremtid i både nord og sør.