Energisystemer Vannkraft

SINTEF-rapport kan bidra til restaurering av laksetrapper

Laksen i Vefsna ble infisert med parasitten Gyrodactylus salaris sent på 1970-tallet. For å innskrenke parasittens utbredelse ble laksetrapper i Laksforsen, ca. 30 km fra sjøen, stengt for oppgang av laks etter parasittutbruddet.

Laksetrappene i elva har ikke hatt noen funksjon, og har over lang tid vært utsatt for ødeleggelser fra flommer og is

Med unntak av trappene i Forsjordfors (normal drift) og Laksfors (fiskeforsterkningstiltak for ørret og laks) har laksetrappene i elva derfor ikke hatt noen funksjon, og har over lang tid vært utsatt for ødeleggelser fra flommer og is.

Laksetrapp: På en befaring i september 2015 ble det klart at mange av de gamle laksetrappene er ødelagt. Foto: Hans-Petter Fjeldstad

(Foto: Hans-Petter Fjeldstad)

Parasitten borte – hva nå?

Etter at elva ble rotenonbehandlet siste gang i 2012 har det blitt jobbet med planer for å få laksen tilbake i hele vassdraget, og da er laksetrapp sentralt. Dersom behandlingene har vært vellykket, kan Vefsna åpnes for laksevandring fra 2017. Dette forutsetter at laksetrappene, som i stor grad har forfalt og er ødelagt, blir satt i stand.

Dersom behandlingene har vært vellykket, kan Vefsna åpnes for laksevandring fra 2017.

Totalt er det 14 laksetrapper i Vefsna, hvorav kun de to nederste trappene i Forsjordfors og Laksfors har vært operative fram til i dag. De øvrige befinner seg oppover i vassdraget hvor det i flere tiår har vært stengt for laksevandring. Nå kan dette få en rask endring.

Med en friskmelding av elva får laksen på nytt svømme opp forbi Laksfors, og på sin vandring møter den vandringsbarrierer i form av naturlige fosser på rekke og rad.

Laksetrapp kan repareres

På en befaring jeg tok i september 2015, ble det klart at mange av de gamle laksetrappene er ødelagt. Imidlertid avdekket jeg også at de gamle trappene i stor grad var fornuftig planlagt i sin tid, og at i de fleste av tilfellene er det mulig å restaurere dem med relativt enkle tekniske løsninger. Det er et spørsmål om tid, penger og kompetanse om fiskens atferd. Dette ble beskrevet i en rapport til oppdragsgiver MON (Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF), blant annet basert på befaringen.

Nå kan det se ut til at oppdragsgivers videre arbeid med resultatene i rapporten kan utløse de nødvendige økonomiske midlene fra Klima- og miljødepartementet.

Kan bli et av Norges viktigste laksevassdrag

Sett i lys av relativt små bevilgninger til norske laksetrapper over mange år er dette svært oppløftende for meg som forsker på dette området. Fra å ha ligget nede med «brukket rygg» i snart 40 år kan Vefsna utvikle seg til å bli et av Norges viktigste laksevassdrag.

Fra å ha ligget nede med «brukket rygg» i snart 40 år kan Vefsna utvikle seg til å bli et av Norges viktigste laksevassdrag.

Fra årlige laks- og sjøørretfangster på et par tonn kan det bli realistisk at elva på nytt kommer tilbake med fangster rundt 15 tonn. Lokale ringvirkninger av dette kan vise seg å bli store, fordi den lakseførende strekningen vil økes fra ca . 30 km til ca. 15 mil. Laksen vil kunne vandre og reprodusere over stor områder i storslagen natur.

0 kommentarer på “SINTEF-rapport kan bidra til restaurering av laksetrapper

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *