Tar roboter og automatisering arbeidsoppgavene eller jobbene fra oss?
Dette kan virke som et uviktig spørsmål, men det er faktisk kjernen i mye av diskusjonene om robotenes inntog i arbeidslivet. Frey & Osborne og andre teknologipessimister sier gjerne at automater og roboter vil ta over og fjerne en masse yrker. Det samme hevder førsteammanuensis ved Universitet i Agder, Morten Goodwin. (Se innslag på TV2: Dette er jobbene robotene vil overta)
Goodwin og de andre har et viktig poeng. Automatisering kommer, det er ingen uenighet om det. Men, dersom vi ser nærmere på yrker finner vi at de består av flere arbeidsoppgaver. Når en arbeidsoppgave automatiseres, kan de ansatte bruke tida til andre oppgver. Dessuten åpner roboter og automatisering for å fjerne farlige arbeidsoppgaver og til å gjøre ting mennesker ikke kan.
Trallfa- fra HMS-tiltak til produkt
Norsk industrihistorie har et spennende eksempel på det. I 1964 startet Trallfa utviklinga av verdens første industrirobot. Dette gjorde de for å kunne sprøytelakkere trillebårene uten at mennesker var i direkte kontakt med denne helsefarlige operasjonen. Roboten ble i 1966 tatt i bruk i Trallfas produksjon av transportutstyr. I 1969 ble roboten gjort til et produkt i seg selv og industriroboter ble etterhvert selskapets viktigste produkt. Ikke bare kan roboter beskytte oss mot farlig arbeid, vi kan videreutvikle dem og tjene penger på dem også!
Samarbeid, ikke konkurrer med robotene
Selv om det er en stund siden Trallfa roboten, er prinisppet stadig viktig. Vi bør ikke tenke erstatning, men samarbeid med roboter. Dersom vi legger større vekt på samarbeid enn på automatisering blir bildet annerledes. Enkelt sagt, i stedet for å fjerne yrker åpner roboter (og automatisering) for samarbeid mellom menneske og maskin. Et glitrende og nytt eksempel finner vi i et annet TV2-innslag: Superrobot-brannbilen Spurven skal redde liv
Innslaget handler om roboten «Spurven», som går inn i røykfylte områder foran, eller i samarbeid med brannfolk. Den kan se der folkene ikke kan, beveger seg raskere enn dem, tåler ting brannmannskap ikke tåler osv. Den kan rapportere til mannskapene, som dermed får bedre grunnlag til å ta de riktige beslutningene.
Spurven representerer en form for samarbeid mellom menneske og robot. Brannmannsyrket vil endre seg. Teknologi vil gi muligheter for å arbeide raskere, sikrere og bedre enn før. Vi kan, og må, satse på å samarbeide med roboter. Og vi kan, og må, satse på at automatisering faktisk har som mål å hjelpe oss til å gjøre ting bedre. Som symbol på potensialet i samarbeid mellom menneske og maskin er «Spurven» antagelig bedre enn Pepper, som blir en slags glinsende konkurrent (og skryter av det i tillegg). Spurven er enda bedre som forbilde på hvordan vi bør håndtere endringene som kommer. Den forsterker oss og gjør det mulig å utføre bedre arbeid enn vi klarer alene.
Utfordringen til alle teknologer
Sett fra en SINTEF-forskers ståsted er den eneste lille feilen at «Spurven» dessverre ikke er utviklet av SINTEF. Det er Stavanger-firmaet KVS Technologies som har gjort den jobben, æres den som æres bør. Vi kan merke oss at den jærske robottradisjonen lever videre. Uansett er eksemplet strålende, og vi får ta mål av oss til å gjøre noe liknende i en annen sammenheng. Mulighetene er der dersom vi ser på mulighetene som finnes i samspillet mellom menneske og maskin, i stedet for å være redde for at maskinene skal erstatte oss — og arbeidsplassene våre.
Dersom «Spurven» hjelper brannmannen til å «arbeide raskere», hvor skal da de frigjorte brannmannstimer brukes?
Forfatteren åpner med en antydning av, at automatisering eller teknologisering ikke minsker nettoarbeidsbehovet i samfunnet; ikke minst med henvisningen til «teknologipessimistene». Dette eksemplifiseres ved «Spurven». Men det redegjøres ikke eksplisitt for, hvordan «Spurven» vil påvirket behovet for antallet av brannmannstimer på årsbasis. Man finner svaret i utsagnet om at brannmannsyrket endrer seg, og at brannmannen vill «arbeide raskere». Isolert sett antyder dette, at det blir behov for færre brannmannstimer etter teknologiseringen, hvilket gir et negativt bidrag til utviklingen i nettoarbeidsbehovet i samfunnet. Teknologioptimistene hevder at nettoarbeidsbehovet forblir konstant, men hvor de overflødiggjorte arbeidstimer blir dekket inn, kan ikke leses av artikkelen. Som teknologirealist vil jeg si, at samfunnet må planlegge etter at det blir nedgang i nettoarbeidsbehovet, men være klar på justeringer dersom det viser seg at nye arbeidsbehov oppstår. Teknologioptimistene vil si, at vi ikke trenger gjøre noe, fordi det løser seg selv. Det synes meg dog å være noe planløst for et så alvorlig potensielt problem, som massiv arbeidsledighet er.
Teknologi vil utvilsomt medføre at noen arbeidsplasser blir nedlagt. Samtidig som det skaper nye. I forhold til Spurven så er det primære bidraget dens ikke å få brannmannen til å arbeide raskere, men å få brannmannen til å gjøre en kvalitativt bedre jobb, men kan hende sparer den også tid i selve slukkingen. Og dersom tiden til å slukke branner blir redusert så kunne brannmannen bruke mer tid til å drive forebyggende arbeid. Som et eksempel på at frigjøring av tid fra en arbeidsoppgave for et yrke kan anvendes til å utføre en annen del av yrket. Det kan sikkert tenkes andre oppgaver også, men jeg kjenner ikke brannmansyrket godt nok til å kunne si eksakt hvilke. Jeg er selvsagt enig i at samfunnet må følge grundig med utviklingen i arbeidsmarked og teknologi, og at massearbeidsledighet bør man unngå. Men jeg tror altså at i en rekke yrker vil det skje omstillinger, endringer av arbeidsoppgaver, utvikling av nye varer og tjenester osv som vil gjøre at vi som samfunn klarer å opprettholde arbeidsplassen. Dette vil jeg ikke minst begrunne i de erfaringer vi har så langt om teknologiutvikling og arbeidsmarked. Grundige analyser av utvikling av robottettheten i en rekke land viser ingen klar sammenheng mellom antall roboter i industrien og antall arbeidsplasser i industrien. Se denne artikkelen i Harvard Business Review: https://hbr.org/2015/06/robots-seem-to-be-improving-productivity-not-costing-jobs
(Den er i stor grad en gjenfortelling av en grundig analyse gjort ved London School of Economics av Gratz og Michaels, men den visualiserer bra og er ganske kort.)
Som sagt er jeg enig i at massearbeidsledighet er stort problem som vi bør følge med på. Det jeg da lurer på er hvilke konkrete handlinger vi kan gjøre for å unngå at teknologien gjør oss massearbeidsledig? Det er jo greit å planlegge, men hvilke handlinger skal vi planlegge for?